Åstas verden – Stolen Har du ikke læst de andre historier fra Åstas verden, kan du gøre det HER Skribenten deltager i september måneds skribentkonkurrence Vil du også være med? Se menuforsiden!

Vaktmester Bjørn ble invitert på middag ”med någgo attåt” hos Åsta med litt ujevne mellomrom. Han hadde nesten alltid tid når det passet henne. Best for begge var hvis det ble en fredag, hvor ingen skulle noe i helgen. Åsta visste aldri hvor stor lyst og trang hun hadde, men Bjørn var da alltid verd et knull eller fem. Og det ble alltid noe. Både for ham og henne. Åsta ba noen ganger Bjørn fortelle om mormoren hennes. Hun hadde jo nesten ikke truffet henne før hun ble voksen og visste lite. Annet enn hva de etterlatte papirene fortalte henne. At mormoren var blitt tidlig enke, visste hun fra faren.

En gang fortalte Bjørn rødmende om den gangen han laget TV-stol til ”fruen”. Den måtte da finnes et eller annet sted i en bod hos ham. Han hadde nemlig fått den til reparasjon kort før ”fruen” døde. Åsta sa at da måtte jo stolen være hennes, hun var jo eneste arving. Så hvis Bjørn ikke hadde reparert den ennå, så fikk han gjøre det. Hun skulle nok betale arbeidslønn.

Noen uker senere ringte Bjørn og sa at stolen var ferdig. Han hadde forbedret den littegrann og arbeidet var altså gratis. Hvis Åsta turde ha den, så tok han den gjerne med neste gang. Åstas nysgjerrighet var vekket, hun hadde ingenting på programmet, så Bjørn måtte da gjerne komme med stol og seg selv til en drink eller to. jørn kom baksende med stolen, innpakket. Han sa at den burde ikke avdukes før Åsta var klar til å ta den i bruk. For den var litt spesiell. Han skulle nok si fra når han syntes tiden var inne. Hvordan var det forresten, ville hun ikke gi ham en hjertestyrker i dag. Han fikk sin doble whisky og Åsta var ikke dårligere hun heller. Dette pleide å være en god opptakt til noen frydefulle timer i hennes seng. Bjørn var en fantastisk elsker. Hvis alt det skyldtes mormor, så hadde hun vært litt av en dame. Åsta kjente at bare tanken på slektskapet pirret henne til å produsere safter. Så hun var allerede knullelysten. De ble nakne, de ble tilfredsstilte. Bjørn gav alt han hadde og litt til, mens Åsta som vanlig hadde lyst på mer kuk. Da hun fortalte Bjørn det, så flirte han faktisk og sa at hun var så lik mormoren på det området at det gikk ikke an å lyve seg fra slektskapet. Nå var tiden inne til å avduke stolen. Bjørn hentet den inn på soveværelset og pakket ut. En gedigen stol. Åsta holdt på å falle bakover. Den kunne man bare sitte i, om man var kåt. Bjørn hadde helt rett. Setet var en modell av midtpartiet av en mann. Med et erigert lem laget av tre. Bjørn sa ubeskjedent at dette var en modell av hans eget kjønn og at det var ”fruen” selv som hadde spikket det ut etter en gipsmodell. Han anbefalte et kondom på for å beskytte mot evt fliser. Åsta skjønte poenget og ville prøve straks. Gud så smart mormor hadde vært. Dette var noe å ri på. Bjørn hjalp henne på. Hun kjente at også kroppen var laget etter Bjørns kropp, slik den måtte ha vært tyve år tidligere. Åsta rødmet faktisk ved å sitte på mormorens eget produkt. Men prøvde et lite ritt. Stolen var fenomenal for en enslig dame i trengselstid. Bjørn sa at mormoren så vidt han visste, hadde brukt den flittig. Han hadde ”reparert” den for Åsta, men hadde ikke montert inn den nye delen ennå. Trekuken var nå utskiftbar med en moderne, oppvarmbar dildo med vibrator og sprut. Formatet var omtrent det samme, men den ville jo være smidigere og kanskje behageligere enn den gamle. Det ville bare ta et minutts tid å bytte. Det var jo også mulig å demontere redskapet og bruke stolen som et vanlig sittemøbel. Det hadde mormoren gjort og hatt en spesiell pute som kamuflerte mannekroppen. Men den gamle puten var utslitt og kastet. Bjørn hadde forresten den innskiftbare delen med seg i egen pakke. Han pakket opp og demonstrerte finessene han var blitt enig med mormoren at hun ville ha. Åsta lovet å prøve dem ved leilighet. Denne stolen ville hun ikke ha ved TV-en nei, den ville være ideell å sitte i når hun satt ved PC-en og surfet porno og chattevenner. Også når hun redigerte sine opptak. Men alt det holdt hun for seg selv. Åsta syntes ellers at Bjørn hadde fått hvile sin manndom lenge nok og ville ri på originalen. For kopiene var jo bare til trøst når han ikke var der, ikke sant?

Om natten, alene, drømte Åsta om at stolen hadde formert seg og at det seks slike stoler ved spisebordet i stuen. Hun ventet på venninner som skulle få ost og vin… og kuk…. Men våknet, det var bare en drøm – foreløpig.