Serien: Norske erotiske eventyr

Naturens lover
Dette er en fortsættelse af Planmæssig (kan læses HER)

Det skjedde mye rundt Øystein. Fra firmaet ble han sendt på videreutdanning, blant annet på Solstrand-kurs. Det innebar at han måtte bruke fritid på studier og ikke lenger hadde tid til joggekveldsturer eller tilsvarende turer på sykkel og ski. Besøk hos Gjertrud ble det bare plass til på lørdager. Gjertrud og Øystein led av abstinens.

Gjertrud fant en løsning. Hun ville ha mer av Øystein enn lørdagsknull. Hun hadde penger nok og investerte i et rimelig dobbeltkontor midt i byen, ikke langt fra Øysteins jobb. Der kunne hun selv tilbringe tid mellom morgen- og ettermiddagsskiftet sitt. De som ved en feil kom inn på kontoret ble møtt av en skranke med arbeidsplass bak og ventestol og bord utenfor. Et helt normalt forværelse. En lukket dør inn til sjefens rom. Det rommet ville ingen andre se enn henne og Øystein og kanskje andre hun ville få lyst på. En streiftanke om å starte minibordell skjøv hun til side, det var fortid å ha seg med en mann hun ikke hadde lyst på. Det var en enkel sak å installere dusj, ettersom det var avløp fra en liten kjøkkenbenk der inne. Ingen kunne forby henne å ha en skikkelig pulesofa på kontoret sitt. Det hadde vært veldig enkelt å finne et firmanavn og registrere det. ”Trimkonsult”. Det sto det på postkassen og døren. Sekretærkontoret ble utstyrt med bilder av trimapparater og helseprodukter. Ikke noe hun solgte, men de fantes. Husleien og kostnader kunne hun trekke fra i ekstra-inntektene sine.

Gjertrud syntes hun var genial. Det syntes Øystein også. Ideelt sted å tilbringe det meste av frokostpausene. Han fikk nøkkel og kom og gikk som han ville. Som oftest i Gjertrud. De fant måter å ha givende sex på innenfor det kvarteret Øystein hadde til rådighet. Han måtte jo nå å dusje også. Noen ganger utvekslet de bare kroppsvarme. Det var også sex. Øystein dro tilbake til jobben struttende av arbeidslyst. Ingen mistenkte ham for å knulle i frokostpausen og ingen fulgte ham for å iaktta trimmen hans. Selv ble han av den oppfatning at det burde vært en menneskerett med trimmetid og sextid i forbindelse med jobb. Mye sunnere enn kantinelunsj. Gjertrud syntes at det burde vært obligatorisk med elskerinne for menn og elsker for kvinner. Det burde være en kampsak for HK, ”Sex til folket”, sexpauser på jobben. Noe burde jo ha erstattet de gamle røykepausene.

Uansett, Øystein trivdes sammen med Gjertrud. Gjertrud trivdes sammen med ham, enten det var hurtigsex på pulesofaen på trim-rommet eller tretimersøkter i dobbeltsengen hennes. Bodil merket ingenting, skjønte ingenting. Like greit det. Hun gledet seg ikke en gang over at Øystein fikk bedre karrieremuligheter. Det forstyrret hennes timeplan. Hun merket jo ikke en gang at Øystein gradvis ga henne bedre sex enn hun fortjente. Så lenge han hadde inspirasjon til sex med henne. Da Øystein måtte på et åttedagers oppdrag i Sverige, organiserte Gjertrud seg med en ferieuke og ble med. Sju netter samt en hel lørdag og en helt søndag ble en gedigen knulleferie for dem begge. For at Øystein skulle gjøre jobben sin fikk han soveperioder innimellom. De var nå blitt så samkjørte at bare Øystein mumlet ordet ”kåt” ble Gjertruds kjønn surklevått. Hveste hun et stille ”ssss” begynte pikken hans å reise seg. Også mange andre signaler dem imellom ga den andre tegn på at nå måtte de snart la naturens lover gjelde. Det var en underlig verden, hverken Gjertrud eller Øystein trodde de var forelsket. Hadde noen spurt dem om de var glad i den andre, ville de ikke forstått spørsmålet. De var venner, de likte hverandre og de elsket å ha sex sammen. Så enkelt, så vanskelig. De var avhengige av hverandre, ga hverandres liv dypere mening. Og forstod ikke at de både var dypt forelsket, glade i den andre og elsket som de aldri hadde elsket noen før. Det som virkelig skilte dem fra alminnelige mennesker var oppfatningen av at sex bare var noe man hadde, at sex ikke kunne angå andre enn de som utøvet den. Minst av alt burde det rake en ektefelle hvem man hadde det med, hvis man ikke ønsket å være inkluderende og elske med flere samtidig. Slike ønsker hadde hverken Gjertrud eller Øystein. Om noen ved et tilfelle så dem elske i friluft, så kunne tilskuere se på eller gå sin vei. De to la seg aldri nær stier eller løyper, de oppfordret aldri noen til å se på. Sex var kort og godt privatsak. Nydelig privatsak mellom Øystein og Gjertrud. Øystein fikk ståkuk bare han tenkte på Gjertrud og på hvordan hennes varme forplantet seg til ham. Enten varmen kom fra blikk, hender, kropp eller kjønn. Gjertrud åpnet seg om ham og inkluderende lukket hun og kjønnet hennes seg om ham. Han visste det meste om hennes liv som, det hun selv kalte, hore. Han betraktet det som en læretid som han drog veksler på nå. Øystein fant det helt naturlig at Gjertrud hadde andre menn og trodde henne på at hun bare elsket med menn hun likte. Det var like naturlig som at Bodil hadde ferieknull med menn hun likte der nede på svenskekysten. Han visste at god og nok sex både var nødvendig og sunt. Sunt for både kropp og sjel. En del av et levelig liv.

Øystein våknet oftere av våte drømmer enn tidligere i ekteskapet. Han husket puberteten da moren hans hadde antydet at han heller skulle runke før han la seg – enn skaffe henne ekstra jobb med lakenvask. Den gang drømte han om fitter han aldri hadde hatt. Nå drømte han om en fitte han hadde mange ganger i uken. Det måtte også være en naturlov at kroppen produserte mer sæd når ønsket om varm kvinne med sugende fitte var så latent.

  Det gikk visst et par år før situasjonen endret seg. Brått og brutalt sluttet samseilingen for Bodil og Gustav. En eksplosjon om bord førte til brann og forsvunnet seilbåt. Vrakrester ble funnet, men det tok uker før de pårørende fikk vite noe. Gustavs familie ble underrettet så snart båten ble identifisert, men de ante jo ingenting om han var alene eller hadde passasjerer med. Først da likene ble funnet, kom man nærmere sannheten. Det var Bodils kollega som hun egentlig var på ferie hos, som varslet at det kanskje var Bodil. Hun hadde ikke hørt fra henne i ukevis. Men det var altså ikke uvanlig. Først da fikk Øystein vite noe som helst. Også om Gustav og seilturene. Han hadde ikke hatt noen grunn til å savne kona si. Hun hadde ferie fra skolen og fra ham. Sånn hadde det vært med den saken. Heldigvis var det ingen misstanke om at han stod bak eksplosjonen. Det ble en stillferdig begravelse. Kollegaer og venner trøstet – uten å vite noe om det som var private ferieforlystelser. Ingen sladret. Øystein valgte å arbeide seg ut av situasjonen. Gjertrud forstod ham og holdt seg på avstand så lenge det var mulig. Hun hadde aldri besøkt Øystein hjemme og nå ville hun under ingen omstendighet hjem til ham. Men Øystein var avhengig av Gjertrud. Kroppens hans skrek etter sex, varme og nærhet. Han fikk fjorten dagers ekstra ferie i begynnelsen av skoleåret. Gjertrud tok permisjon uten lønn, hadde noen personlige saker hun måtte rydde opp i. De reiste til en hytte Øystein fikk låne, passe langt fra folk til at de var uforstyrret og passe nær til at de kunne handle. De lot naturens lover overta styringen. ”Fjorten dager etter frostnettene”. Den gamle boktittelen, men ikke innholdet, var et godt symbol på varmen, gløden og intensiteten de fjorten dagene og de fjorten nettene ble fylt med. Øystein knullet av seg den sorg og det savn han tross alt hadde vært fylt med. Gjertrud opplevde ham som mann og barn på samme tid. Mest mann, en herlig mann. Hun ville ha mer av ham, ha ham som sin, nesten bare sin. For Gjertrud hadde tanker om at Øystein burde knulle andre damer. Noen helt spesielle damer. Det var noe som gikk hennes ære for nær at Øystein var nedgradert i noen damers øyne. Det var selvsagt mange på jobben hans som nærmest var villig til å brette seg ut for ham og gi ham trøst. Det hadde ikke Gjertrud noen motforestillinger mot. Ville Øystein ha trøst, måtte han bare hente det. Men trøste klarte Gjertrud sikkert bedre selv. Det var tre damer som hver for seg hadde antydet at det måtte være Øysteins manglende evner som hadde tvunget Bodil til hennes sommerferiesysler. Det var først og fremst Bodils storesøster som oppfattet Øystein som en udugelig fjott, selvsagt måtte han være det også i sengen. Det var dernest Bodils venninne som hun offisielt hadde tilbrakt ferien hos. Og endelig var det Gustavs enke som mente at Bodil måtte ha vært underernært over alle grenser. Siden hun hadde gått løs på mannen hennes med slik katastrofalt utfall. Disse tre damene mente Gjertrud at Øystein burde gi omganger som ville drive bort alle tanker om at han var en udugelig fjott. De var på forskjellige måter feilunderrettet av og om Bodil og hennes handlinger. Øystein fulgte beredvillig Gjertruds tanker. Han skulle sannelig sørge for å vise dem at sannheten var en annen. I alle fall hans sannhet. Det gjaldt bare å finne naturlige anledninger, hvor de ville ta initiativ. Ikke at han syntes de var knullbare i utgangs-punktet, men med rette føringer, gledet han seg til å eksplodere i dem og rundpule dem så de ikke visste opp og ned på verden. De skulle hver enkelt få erfare at ikke var grunnen. Han skulle behandle hver av dem som et prosjekt.

Gjertrud hadde året før begynt å studere på si. Hun ville skape seg en fremtid i det yrket hun allerede hadde startet firma innen-for. Hun ville gi det annet innhold enn sin egen kropp. Hun regnet at disse prosjektene ville være en fantastisk terapi for Øystein. For det var da sannelig ikke for at disse damene skulle få kjenne en god kuk men at de skulle ta inn over seg hvor god hjemmeelsker Bodil hadde hatt.

  Øystein startet med Helga, søsteren til Bodil. Han ringte til Lillehammer og spurte om hjelp til å få ryddet vekk Bodils klær. Han ville også helst at Bodils egne smykker gikk til hennes familie, han ville kun beholde sine egne gaver til henne som minner. Det var kanskje også annet som burde gå til Bodils familie, selv om han var enearving etter testamentet. Helga sa seg villig, sikkert i den tro at den fjotten ikke klarte noe på egenhånd. En lørdag måtte da være nok for å ordne de småsakene. Øystein hadde øyensynlig ikke gjort andre forberedelser enn rundstykker til formiddagsmaten. Han viste seg fra sider Helga ikke kjente, trist men meget sjarmerende. Morsom, kunnskapsrik, nesten karismatisk. Dette var da ikke det inntrykket Bodil hadde formidlet av ham. De snakket seg bort og Helga fant snart at hun ikke kunne bli ferdig den dagen. Øystein sa at han hadde da gjesteværelse, hurtig å re opp der. Helga laget mat med det hun fant i fryser og kjøleskap, sa ja takk til et glass vin. Øystein drakk lite, Helga mye. Han gjorde ingen tilnærmelser og vek tilbake for Helgas. I alle fall til å begynne med. Helga bestemte seg der og da for å trøste Øystein, såpass måtte hun da gjøre for ham. Kort sagt, prosjektet utviklet seg etter planen. Øystein lot seg forføre ut på kvelden. Han lot Helga lede an, hun hadde kondomer i håndvesken. Han lot seg villig iføre stasen. Deretter var showet hans. Han møtte henne med både kjønn og kropp, ga henne hva han trodde hun tålte før han fulgte henne til gjesteværelset og kysset henne pent god natt, på kinnet. Han ble vekket midt på natten av at en kåt, villlig, sexhungrende Helga krøp opp i sengen hans. Hun ville ha mer. Nå var det ikke viktig med kondom lenger, hun gikk på pillen, sa hun. Helga fikk hva hun kom for, fikk mer kuk. Faktisk så mye kuk og sex som hun aldri hadde fått før. Øystein hadde piller i beredskap og var i stand til å rundpule svigerinnen sin i alle mulige stillinger og åpninger. Hadde Øystein i første omgang holdt seg litt tilbake, så ble den barrieren brutt av at Helga kom for å få mer. Helga fikk alt Øystein hadde villet gi Bodil, års frustrasjoner ble utløst i kroppenes og kjønnenes møte denne natten. Til slutt sovnet Helga totalt utmattet i Øysteins seng, klissvåt av safter og svette og ute av stand til å føle mer. Han løftet henne opp, bar henne opp i gjestesengen og bredde pent over henne. Selv gikk han velopplagt og på alle måter tilfreds og tilfredsstilt i dusjen. Etterpå la han seg i Bodils seng som stod urørt og tørr ved siden av hans egen. Om morgenen lot Øystein som ingen ting, takket bare Helga for en hyggelig kveld og lurte på om hun ville ha kokt eller stekt egg til frokost. De fikk pakket ned det Helga ville ha med av klær og andre ting og lagt på plass i bilen hennes. Helgas kommentar da hun skulle kjøre, var at hun hadde visst tatt feil av Øystein. Han hadde skjulte egenskaper hun ikke hadde ant noe om. Øystein lo og sa at Bodil var ikke den som sladret om privatliv, ikke han heller. Så han aktet ikke å utbasunere noe om dette besøket. Men Helga var da velkommen til å besøke ham, om hun hadde lyst på en prat, litt vin og litt kveldskos i fred og ro.

Helga var stiv og støl i hele kroppen, radbrukket og psykisk nærmest tilintetgjort. Hun visste at hun ikke hadde elsket sånn før. Hun hadde ikke visst at det i det hele tatt var mulig. Hadde dette vært Bodils dagligdag, skjønte hun på en før helt utenkt måte at Bodil ville ha ferie fra mannen sin innimellom. Helga rødmet dypt da hun sa at hun kom gjerne på besøk igjen. Eller kanskje kunne han komme en tur til Lillehammer neste gang, en hel weekend, kanskje?

Første prosjekt gjennomført. Øystein fortalte Gjertrud at Helga hadde vært knullbar. Detaljer overflødig. Han fortalte også at Helga helt klart ville ha mer. Gjertrud syntes at det var helt greit, når Helga bare skjønte hvilket vidunder Øystein var. I praksis ble det slik at Helga ble rundpult en weekend i kvartalet i noen år, uavhengig av om hun hadde kjæreste eller ikke. Hun lærte å svare med hele kroppen, slik at også Øystein fikk og ikke bare ga. Det ble heldigvis for dem begge aldri slike seanser som den første. Øystein hadde fått slagget ut av kroppen der og da. Øystein kunne etter hvert konstatere at Helga var mange strå bedre enn Bodil hadde vært. En ren fornøyelse å følge opp Helgas velmente trøste-forførelse. Kvartal etter kvartal, år etter år. Helga ble etter hvert fortalt at Øystein hadde kjæreste, en kjæreste som oppfordret ham til fortsatt kontakt med Helga. ”På alle plan” fordi det hadde en slik god terapeutisk virkning på Øystein.
Det var også Gjertrud som oppfordret Øystein til å la Helga få den fineste ringen han hadde gitt Bodil. Gjertrud ville aldri ha den eller bære den, Øystein kunne jo selge den. Men helst burde Helga få den. Så ble den i familien. Helga skjønte at det var en klok kjæreste Øystein hadde. En raus kvinne som hun ikke forstod seg på. Og ikke møtte før mye senere. Helga bar stolt Bodils ring som om den var en giftering. Et pant på at hun hadde en elsker. En elsker hun følte hun levde opp til.  

Det neste prosjektet ble enda lettere gjennomført. Øystein ringte til Bodils kollega. Sa som sant var at hans svigerinne hadde plukket med seg det hun ville ha av Bodils klær. Øystein ville gi resten til Fretex om ikke Ingrid ville komme en tur først og se om det var noe hun ville ha. Ingrid kom, Ingrid plukket, Ingrid laget middag, Ingrid drakk vin, Ingrid ville trøste. Samme oppskrift i starten. Bortsett fra kondom. Ingrid sa frankt at hun gikk på pillen og Øystein kunne vel aldri ha pådratt seg noen sykdom, så sparsom han hadde vært i sexveien. Ingrid oppfattet meget snart at hun hadde tatt feil av Øystein. Hun hadde knullet med flere menn enn Helga hadde og oppfattet fra første intimkontakt at hun hadde støtt sammen med en som visste hva han gjorde. Mulig han trengte trøst, men det var hurtig glemt. Ingrid åpnet seg og lukket seg, Ingrid ga seg hen og tok hva hun fikk. Hun syntes han var verd flere knull. Øystein derimot syntes en gang burde greie seg. Ingrid var knullbar, jo visst, i nød kanskje. Like fullt ble det en reprise en gang han oppfattet at hun trengte trøst. Like for like. En dobbelt ”one-night-stand”. Slike lærerinner var ikke mye å samle på, eller? Men Øystein fikk vite så meget av Ingrid om Bodils forhold til den seilende læreren at han skrinla tredje prosjekt. At Bodil hadde levd fire somre om bord i Gustavs båt visste selvsagt heller ikke enken. Hva hadde Øystein egentlig med enken å gjøre, påføre henne ytterligere sorg? Og det hadde først og fremst vært det å knulle om bord i gyngende, vuggende seilbåt som hadde vært det store for Bodil, ikke spesielt den seilglade læreren. I næringslivet er man fornøyd hvis et av tre prosjekter blir suksess. Et skrinlagt, et hurtig avviklet uten tap, annet enn av sæd – og det tredje, altså det første: en suksess på alle måter. Øystein var tilfreds og ble et lykkelig menneske. Fordi Gjertrud var klok og erfaren. Øystein ble også mer erfaren på andre områder. I likhet med Gjertrud var han nå blitt i stand til å fornemme når den andre hadde hatt sex med en annen. Begge gledet seg over at den andre visste, gledet seg over at den andre hadde hatt gode timer eller døgn. At kroppene fortalte at de hadde mottatt gode impulser fra andre kropper. Impulser som gav Gjertrud og Øystein enda bedre sex, nærhet og felles varme enn de hadde fra før. Om det altså var mulig. Gjertrud overbeviste Øystein om at han burde ta vare på noen av de innspillene han fikk fra andre kvinner, kollegaer inklusive. Han skulle ikke avvise bare for å avvise. Ingen ble belønnet på denne jord for å være snerpete og puritansk. Han skulle ta imot erotikkens gaver men kanskje ikke jakte selv. Han ville da vise seg som den mannen hun nå ville han skulle være, viril og attraktiv, Hun følte at Øystein hadde nok kåthet i seg til et dusin kvinner. Selv fikk hun alt hun ville ha av ham og ut av ham. Noe hun ikke hadde tenkt på før hun traff Øystein, var at en mann og hans manndom blir omskapt av de kvinner han har. Gjertrud hadde rett. Ved å vise at han var et menneske på alle måter, ble Øystein ettertraktet av gifte og ugifte. Som med Helga, han lot seg forføre før han satte inn støtene. De beste opplevelsene sammen hadde de når de møttes som heks og faun, to djevler i et dampende erotisk treff. Det var Øysteins natt med Helga, da alle frustrasjonene skulle ut, som hadde gitt ham ideen til at Gjertrud og han skulle ha valpurgisnetter. Med Gjertrud ble også Øystein bokstavlig talt knullet i senk. De brukte alle kjønnsdriftsbevarende midler de fikk fatt på, Viagra var bare begynnelsen. Hadde sex for ham en gang vært som et krydder i tilværelsen, ble det slike netter både forrett, hovedrett, dessert og avec. Masse avec. Hadde sex for Gjertrud lenge vært en god levevei, ble det nå livsnødvendighet på helt annen måte. Øystein ble en slik livsnødvendighet. De flyttet til samme hus men ikke sammen. Gjert-rud leide bort sitt barndomshjem, Øystein solgte sitt hus. De kjøpte de tre leilighetene i toppetasjen i en ny blokk. Ved at de var med fra starten fikk de laget skjulte dører fra hver av de store gjennomgående ytterleilighetene inn til den mindre midtleilig-heten. En som besøkte Øystein eller Gjertrud så en helt alminnelig leilighet. Ingen andre slapp noen gang inn i midtleiligheten. Juridisk stod den i Øysteins navn. Den var permanent bortleid til en V. Faun. Det navnet stod både på dør og postkassen nede i første. Leiligheten var blitt ekstra lydisolert og ingen i blokken merket noe til leieboeren. Ingen bekymret seg heller. Det var der Gjertrud og Øystein levde sitt felles private liv. En leilighet dekorert som en blanding av himmel, helvete og jungel. En leilighet for kjærlighet, utlevelse av erotiske fantasier, god mat, god drikke. Kollegaer og venner så Øysteins tradisjonelle leilighet, noen elskerinner også hans halvannenstørrelses seng. Ingen tenkte seg noensinne muligheten for at kjæresten hans bodde på samme etasje og at de hadde et knullerede inne i sin private jungel. Dit Øystein alltid søkte inn når han hadde sendt en elskerinne av gårde i drosje eller kommet hjem fra en hyrdestund i en annens seng.

Gjertrud frydet seg når hun kjente Øystein ose fremmed dame, fremmed sex. Hun nøt å kjenne andres svette mot sin kropp, kjenne andres intimeste dufter fra Øysteins kjønn, hender og ansikt. Hun nøt å slikke ham ren. De elsket å være dyr sammen. Ikke bare djevler.

Det spilte ingen rolle om Øystein hadde brukt alle kreftene sine, nye kom sikkert til frokost.

Fortsættes HER