Serien: Norske erotiske eventyr

Revisjon
Dette er en fortsættelse af Livsvarig
(kan læses HER)

Gjertruds revisor kom tilbake fra ferie og tok kontakt med Laila for å overdra henne nøkler, dokumenter og alle forretningspapirer vedrørende Trimkonsult.
Laila hadde tenkt seg at dette firmaet var det jo like greit å avvikle med det samme. Riktignok var hun økonomiutdannet, men noen konsulent i trimbransjen hadde hun ingen intensjoner om å bli. Revisoren, Martin, var av en annen mening.

Et etablert firma var alltid greit å ha, det hadde eiendeler og kunne leve sitt eget liv inntil hun hadde noe annet innhold å gi. Gjertrud hadde jo startet det lenge før hun tok utdannelsen på idrettshøyskolen. Laila var overrasket over at kontoret faktisk var i bruk som en slags byleilighet med soverom og kjøkkenkrok. Enda mer overrasket ble hun da Martin fortalte at Trimkonsult eide sine lokaler. Gjertrud hadde kjøpt dem da gården ble seksjonert noen år tidligere.

I det hele tatt var firmaets økonomi usedvanlig sunn, med aksjeposter og med penger i banken. Martin anbefalte, som en økonom til en annen, å ta ut utbytte stort nok til å betale arve-avgiftene og ellers bruke firmaet som sparebøsse. Det hadde Gjertrud gjort da hun var ung.

Ja, Martin hadde vært med allerede den gangen. Det var han som hadde anbefalt Gjertrud hvordan hun skulle plassere penger gjennom snart alt for mange år. Jo, han hadde kjent Gjertrud svært godt, lenge før hun traff Øystein. Og hvis Laila lurte, også intimt. I flere perioder av livet. Laila ville høre mer om Gjertruds tidlige liv og inviterte Martin ut på middag, da hun skjønte at han var alene. Forretningsmiddag, fradragsberettiget, hun måtte huske å ta vare på bilaget for regnskapet.

Martin var over seksti, måtte være, ettersom han hadde kjent Gjertrud så lenge. Laila inviterte på et stille, innendørs spisested, uten støy. Folk var begynt å komme tilbake fra feriene og hadde okkupert utestedene igjen. Martin fortalte at Gjertrud hadde blitt hans første klient etter at han hadde fullført revisoreksamen. Han hadde faktisk truffet henne dagen etter siste eksamen. Han hadde skrevet Gjertruds selvangivelser og fått henne til å betale skatt av alle inntekter, uansett hvordan de var opptjent. Det hadde gitt Gjertrud en trygg bakgrunn. Han hadde vært venn og økonomisk rådgiver men også skriftefar.

Han hadde derfor kjent Laila hele hennes liv, uten noen sinne ha truffet familien hennes. Gjertrud hadde snakket om de vidunderlige ungene Helga og Øystein fikk. Han husket Gjertruds glede over at Helga var modig nok til å gifte seg med Øystein; Gjertruds glede over at hennes livs elskede fikk et fullt og helt familieliv, også; Gjertruds glede over at Helga viste den samme raushet som henne selv, over at de to kvinnene kunne bli så nære og gode venninner.

Laila satt forundret og lyttet. Her var det en som hadde kjent familiehemmelighetene og som ikke en gang var fordømmende. Hun fikk vite at Martin hadde vært enkemann i tre år nå, var barnløs. Han hadde ikke vært like heldig som Gjertrud med å ha barn til låns. De hadde reist mye, han og Mildrid og det hadde Martin fortsatt med. Som revisor hadde han mest å gjøre i første halvår og kunne tillate seg å ha lange sommerferier. Svært lange.

Det ble en lang middag. Laila spurte da de var midt i den andre vinflasken om hans møte med Gjertrud. Martin rødmet, gamle mannen. Han hadde som feiring av bestått eksamen invitert kjæresten sin på middag og hotellnatt på det fine hotellet.

Kjæresten var ikke kommet men lagt et brev i resepsjonen til ham. Hun hadde reist til Paris med ny kjæreste, ferdig med Martin. Enkelt og banalt. Gjertrud hadde passert i resepsjonen, sett uttrykket hans og spurt om det var noe hun kunne gjøre for ham. Han hadde invitert henne på den middagen. Hun hadde vært oppriktig medfølende og trøstende. De hadde havnet på hans rom, hun hadde forført ham og gitt ham tilbake en selvfølelse han hadde mistet. Så enkelt var møtet. En middag og en natt. Hun hadde forsvunnet mens han sov.

De hadde møttes igjen, tilfeldig på gaten. Hun hadde invitert på middag, hadde invitert ham hjem på sitt lille krypinn. Jo, det hadde blitt en het natt. Gjertrud var bare tyve år, han fireogtyve. De ble ikke kjærester, men fortrolige. Gjertrud hadde sagt at hun var hotellhore. Men Martin hadde hun elsket med fordi hun syntes synd på ham, elsket i ren menneskekjærlighet. Martin fortalte Laila at rett nok var hotellet Gjertruds arbeidsplass, men hun var nok heller luksuscallgirl. Fem år hadde Gjertrud drevet på som sexselger, hennes honorar var like skyhøyt som kvaliteten på den sex hun tilbød.

Etter fem år var Gjertrud rik og lei av sex med tilfeldige mennesker. Hun hadde kokett påstått å ha elsket med mer enn tusen menn disse årene. Martin visste at det ikke var overdrevet. Han hadde fylt ut selvangivelsene, hadde i mange år, inntil hun ordnet seg med aksjeselskap, også ordnet regnskapene. Så han visste. Visste også at det var stor forskjell på de ytelser hun ga betalende klienter og den entusiasme hun la ned når hun hadde sex med venner, folk hun likte og med sine kjærester og virkelige elskere. Martin hadde hørt hjemme blant vennene, Gjertrud hadde gitt ham alt. Hun hadde også lært ham å elske en kvinne.

Fra han traff sin kone hadde Gjertrud og Martin sjelden glødende sex. Mest kosesex, stillferdig vennesex. Om Laila forstod hva han mente. Laila smilte og sa at hun forstod. Martin sa at Gjertrud hadde trøstet ham da han ble enkemann også. Ikke med mer sex enn de hadde fra før, ikke med hetere heller. Men mentalt og menneskelig. Hun var den samme ungpiken han hadde truffet førti år tidligere; kjærlig og varm, en trygg åpen favn. God å være sammen med.

Laila ble rørt over betroelsene, spurte om det var noe hun kunne gjøre for Martin. Hun hadde også en åpen favn, hvis Martin ville ta til takke med henne. Klarere invitasjon kunne knapt gis. Martin så forundret på sin klient, så henne nesten for første gang. Så at hun mente det hun sa. De gikk tilbake til Trimkonsult og fant Gjertruds seng.

Hvem som var mest blyg, var vel uvisst, men Martin fant veien inn i Lailas åpne favn. Laila tente på ham så snart hun kjente lemmet hans banke på. Hun tente med alt hun hadde. Fikk ham til å tenne. Laila konstaterte etterpå at hun hadde elsket med en mann som var eldre enn hennes far. En mann hennes far hadde delt elskerinne med. Martin hadde vært god på alle måter, hadde vist seg fra en manns beste side. Han hadde blitt opplært av Gjertrud. Det hadde derfor blitt langt mer enn det Laila trodde skulle bli kosesex. Laila visste med seg selv at Martin måtte hun beholde. Beholde som revisor og beholde som elsker.

Hun hadde aldri før denne sommeren trodd at mennesker over femti hadde særlig mye sex eller at de interesserte seg for det. Nå visste hun bedre. Martin var over seksti og en langt bedre mann å ha i sengen enn noen hun hadde hatt før. Bortsett fra Karsten da, men han var ikke en hun kunne bruke til hverdagselsker.

Hun møtte trøtt, men ikke uopplagt, på jobb neste dag. Fast bestemt på bokstavlig talt, legge inn faste revisormøter på sin ukeplan. Klart at det var fint å ha en slik liten byleilighet. Den kunne brukes selv om firmaet var hvilende. Hun aktet ikke å hvile på den sengen.

Først langt senere fikk Laila vite at Gjertrud og hennes far hadde hatt lunsjmøter siden ” tidenes morgen” samme sted. Det var da Laila fortalte moren at hun hadde et velegnet sted for hurtigsex i lunsjpausen at moren bare hadde ledd. Det var intet nytt, som far så datter. Martin innrømmet at han hadde visste det, men han sladret ikke om sex; heller ikke om sex. Men hadde ingen ting imot å møte Laila i lunsjpauser. Som sin egen herre, kunne han tilpasse sine lunsjpauser etter Lailas.

Laila lærte, som sin far, at et knull midt på dagen var inspirerende for resten av dagens innsats. I løpet av det første året vekslet hun elegant mellom Martin og et par yngre, virile hingster som ville bestige en villig hoppe. Det var ren erotikk, ikke noe kjærlighetsforhold. Slike forhold skulle det ikke være noe kjapt med, så hennes romanser og ville utfoldelser ble ivaretatt hjemme i privaten.

Hun la ikke skjul på overfor noen kjæreste at hun forbeholdt seg all rett som kvinne og menneske å ha sex med andre. Altså sex for å ha sex. Hvis en mann noensinne ville være nok for henne, gi henne så mye at hun fikk nok med én, så skulle hun nok la være. Noen forsøkte, men Laila knullet dem bokstavlig talt i senk, noen ut av senga for godt. Kunne de ikke og ville de ikke, så ville ikke hun heller. Så enkelt var det med det. Noen satte ut ord om at hun var ”man-eater”. Laila tok det som kompliment. Hun kunne i alle fall velge og vrake, mest vrake.

Martin fortsatte å være en god rådgiver på alle områder. Laila aksepterte at Martin satte en standard for henne. Gjertruds standard. Redelighet på alle områder, både når det gjaldt penger og knull.

Fortsættes