Serien: Norske erotiske eventyr

Pernille
Dette er en fortsættelse af Ebletræet
(kan læses HER)

De møttes på Arlanda. Helga kom med fly fra Oslo, Pernille fra Bodø, hvor hun nå bodde. Øystein hadde betalt reise, skulle stå for hotellet. Maten fikk de dele på, drikke også kanskje. Og menn som de fant var vel å betrakte som fellesgode?

Helga hadde fortalt om hvordan hun sammen med en nær venninne hadde reist Europa rundt på kulturreise en uke hvert år. De hadde alltid ragget opp en mann som de hadde delt etter beste evne. Ikke partert ham, men fått ut av ham alt en mann måtte være i stand til å gi. Og sikkert gitt mennene noe de aldri neppe opplevd før. De hadde ikke voldtatt noen, så langt syntes de ikke det var nødvendig å gå. Ikke fysisk, men kanskje mentalt?

Ren forlystelse for damene, altså. Nå var venninnen død og Helga savnet avvekslingen fra sin ektemann. Ja, som Pernille forstod, det var med Øysteins fulle velsignelse Helga reiste. De hadde alltid hatt andre partnere, det hadde vært naturlig for dem begge. Nå hadde Helga medvirket til én fast elskerinne for Øystein. Det trengte han. Sånn var det bare. Helst mer enn det også for å gi Helga pusterom. Om Pernille ville låne Øystein, så var han virkelig ”brukandes” til det meste. Han kom over til dem bare Helga ringte. For han var blitt nyssgjerrig bare på Helgas omtale av Pernille.

Men først skulle Pernille med på mannejakt, om hun turde? Hvis ikke, så fikk det bli mat, vin og annen kultur enn kuk. Pernille sukket tungt. Det hadde blitt sparsomt med menn ettersom årene gikk. Så hvis de fant en mann som kunne stake henne opp, så var det fint. Om hun ville være i stand til å få en naturlig orgasme, visste hun ikke. Kunne ikke huske sist en mann hadde gitt henne det. Pernille hadde tatt med dildo for sikkerhets skyld.

Helga lo og sa at dildo og batterier var nå en ting, bra i nødens stund. Men nå skulle de på jakt, de to, med seg selv som våpen. Eller snarere som levende feller, som noen skulle gå i. Det var neppe storvilt som gikk i fellene, men småvilt var jo også bra på smaken. Forresten, var det ikke blitt for mye villsvin i Sverige? De kunne jo også tas i feller?

De ble fort enige om at noen svin ville de ikke ha, bare sultent svensk småvilt. En skikkelig villhare, kanskje? Heller hare enn kanin, mente Pernille. En gang i tiden ble det snakket om ”svenska synden”, noe måtte da ha smittet over på mennene.

De bodde på Sheraton, dyrt som bare pokker. Rom med to KingSize-senger som kunne dyttes sammen. Plass nok til fire. Øystein betalte. Helga hadde, da hun tidligere var der sammen med Øystein, fått vite at Sheraton i årtier hadde vært sjekkestedet hvor menn plukket opp eskortekvinner for middagsselskap og/eller sengeselskap. I verste fall, hadde Øystein sagt, så måtte de late som de var løsgjengere.

Helga hadde regnet med at Øystein visste hva han snakket om. Ikke at han behøvde å kjøpe sex, men kanskje noen kollegaer? Og hvis noen tok norske kjerringer som horer og ville betale, så var jo det ulovlig, var det ikke? Å betale altså; ikke ta betalt.

Men det var ikke horer de skulle være, bare oppføre seg som noen. De var det motsatte av unge, men inni seg var de syke-pleierelever på jakt etter sin første kandidat. Skulle ikke undret noen av dem om de fant en halvgammel skilt lege på fittejakt. For etter statistikken var det minst like mange menn som kvinner som trengte litt råkjøring. Og begge hadde kropp for noen som likte noe å ta i mens de kjørte. Og det mente Helga, slik var alle menn.

At de skulle få en mann eller flere, var de bom sikre på. Begge så godt ut, godt nok ut for at menn over førti ikke skulle bli skremt – før de tok rotta på dem. Helga bedyret at hittil hadde det ikke vært et problem. Utlendinger var langt mindre skremmende enn deres egne lokale damer. Så enten det var i Roma, Paris eller Stockholm, menn var menn. Lette å lokke inn i musehull.

Men først måtte de få følelsen av Stockholm, en tur i ”Gamla Stan”, en lekker middag i en av kjellerne før de fant en bar. Kanskje Operabaren? Eller var det bare fisefine ungdommer som gikk der nå for tiden? Pernille mente at hun hadde lest at de unge rike heller gikk på Stureplan for å drikke og hore. Og de skulle hverken drikke eller hore med unge rike, vel?

De hadde en fin dag og kveld på byen. De hadde bevisst sett på og diskutert menn de så, diktet inn personlighter i skikkelsene. Hvem var kosbar, kyssbar, knullbar? Med en drink for mye innenbords gikk de hjem til hotellet.

Der gikk de rett til den store lobbybaren, for å ta en pust i bakken og se på mennene også der. De hadde knapt satt seg ned, da en mannsperson kom bort til dem og i klare ordelag fortalte at de var uønsket der. Før Helga hadde fått tenkt seg om, reiste hun seg, ga mannen et lyskespark med kneet og en ørefik som ga gjenlyd i hele lobbyen. Deretter strente hun bort til resepsjons-disken og erklærte om det avskummet der var tilknyttet hotellet, ønsket hun en unnskyldning fra direksjonen til frokost. Deretter ba hun om nøkkelen. Det hadde vært tydelig at han var en av staben.

Mannen var knapt kommet til hektene da Pernille og Helga var i heisen. Hvilke bølger det skapte at en ansatt hadde sjikanert utenlandske gjester, kan man bare fable om. Pernille var rystet over hva Helga hadde gjort. Mer rystet over det enn at de ganske riktig var blitt tatt for å være på kukjakt.

De hadde knapt kommet seg i orden på rommet, da det banket på døren. Det var en kelner fra roomservice med en flaske champagne fra hotellet. Men ingen unnskyldning fra mannen det gjaldt. Helga sa at det var pent tenkt av noen, men unnskyldningen var viktigere, så ellers takk. Hun smelte døren igjen foran kelneren og godsakene.

Knisende som småjenter som har kommet unna med en skøyerstrek ventet de på neste utspill. Helga ringte hjem og fortalte Øystein om episoden. Skulle de flytte over til et annet hotell om det ikke kom noen unnskyldning. Øystein hadde ledd rått og sagt noe om som man sår så høster man. Men fikk de ingen unnskyldning, så skulle de ringe ham på kontoret og så skulle han ta det derfra. Konsernet var ingen viktig kunde hos Sheraton, men likevel kunde. Og kunder behandler man som de var konger eller fyrster.

Neste utspill kom en halvtime senere. Da hadde de allerede kommet over i morgenkåpene, ferdigstelte for natten.

”Avskummet” kom selv, igjen med champagnen klar. Helga slapp ham inn. Hun klarte å styre seg fra å le, men det så pussig ut. Var det vanlig at hotellfolk kom inn til gjester nesten midt på natten. Vel, i alle fall nesten midnattstider. Han fikk stammet frem at han beklaget at han hadde feiltolket damene.

Helga godtok unnskyldning og beklaget på sin side om hun hadde svart med ufine midler. Hennes mann, som forøvrig var god kunde på Sheraton, hadde lært henne å forsvare seg mot ubehagelige menn. Hun hadde selvsagt overreagert men hadde ikke regnet med å bli verbalt antastet på Sheraton. Ville ikke herr Nilsson bli og dele den champagnen med dem? Om han turde drikke sammen med damer som hadde antagelig allerede drukket nok, siden Nilsson kunne ta feil av dem og mer lettsindige damer. Herr Nilsson, Axel, turde.

Han tinte opp og etter at han hadde tømt det meste av drikkelsen alene, ble han nesten menneskelig. Blandet med den cognacen de selv hadde, ble det sterkt nok. Axel hadde på forslag fra Pernille kastet jakken. Det ble i det hele tatt hun, som ikke hadde vært fysisk brutal, som snakket med ham. Det var jo nesten pinlig at han satt der pent dresset opp, mens damene satt sengekledde.

Pernille hadde fortalt at begge var sykepleieutdannet og hadde dristet seg til å be om å få se hvor det gjorde mest vondt. Helga trakk seg tilbake til sin egen seng og lot de andre holde på med sitt. Axel fikk kjærlig medfølelse og håndpåleggelse. Og viste tydelig at han egentlig ikke feilte noe vesentlig. Pernille hadde ledd og sagt at det var en fin kompliment han ga henne. Sånt likte hun, selv om komplimenten bare var svensk. Helga sovnet.

Pernille hadde ikke vært innenfor tøyet til Axel, de hadde bare flørtet som voksne kan gjøre det når de er redd for å gå over den streken som fortsatt synes magisk. Pernille hevdet at de bare så vidt hadde utvekslet kinnkyss da han gikk.

Opptrinnet var ute av verden og de ansatte på hotellet ytet all tenkelig service. Det var imidlertid helt utenkelig at Pernille og Helga kunne ”ragge opp” noen mann på Sheraton uten at det ble lagt merke til. For de ble lagt merke til, helt klart.

Det ble mye kultur, mer god mat og fortsatt godt drikke. Ingen menn. Ikke på deling. Men Pernille ble bedt ut av Axel. Hun gjorde seg ikke vanskelig, var mentalt innstilt på det meste. Det fikk hun også. Hjemme hos Axel forførte de hverandre. Mer var det ikke med det, mente Pernille. Han kunne alle kunster, men var ikke særlig egnet til gjenbruk og deling. Det var forresten helt klart at Axel hadde tolket dem rett, bare oversett at de var betalende hotellgjester. Pernille regnet med at Axel generelt utnyttet damer han støtte på i baren. Helt privat altså, utenfor hotellets domener og selvsagt uten betaling. Hun ga blaffen i om det var på grensen til korrupsjon.

Axel hadde gjort en jobb, vekket henne til live seksuelt. Og om han hadde hatt glede av hennes fitte, så var det fortjent.

Helga lot seg plukke opp av en bokbransjemann fra Skåne, en salgssjef som likte norske kvinner. Men som syntes at de var vanskelig å flørte med. De tok livet alt for høytidelig, i motsetning til de danske. Helga bare måtte motbevise ham, lot seg påvirke av hans provokasjon. Han disponerte en liten overnattingsleilighet i Stockholm sammen med andre av forlagets medarbeidere når de var på jobb der i byen.

Helga ble med dit, hun ville ikke ha ham med til Sheraton. Det fikk bli natten etter, om han var noe tess og Pernille ville prøve en deling. Lasse var godt nok utrustet, hadde selv kondomer. Greit å tenke seg at han sikkert hadde vært i seng med kvinnelige bokhandelsansatte fra Haparanda til Ystad. I alle fall mange ugifte i alle aldrer og sikkert mange fruer. Han var leken, så leken at Helga antok at han var avskrevet og utskrevet fra ekteskapet fordi han likte å boltre seg med hva han traff på. Nå ble han innskrevet hos henne, bokstavlig talt.

Lasse var en type som hadde prøvd alt, var villig til alt, hadde stayerevne bedre enn de fleste av Helgas elskere hadde hatt. Ikke å forakte som kukeier. Og altså lekte som en kattunge og lokket Helga til det samme. Ikke rart om andre damer også likte å leke med ham. Han skrøt ikke av sine erfaringer, de bare åpenbarte seg ut av kroppen hans. Det var dette Helga var i Stockholm for å oppleve, annen sex enn hjemme i ektesengen. Lasse fikk gjerne tro at hun var løsaktig, gjerne tro at hun aldri fikk knullet i hverdagen. Han fikk tro hva han ville, slik hun trodde hva hun ville om ham. Knulle kunne han. Det var viktigst.

Ennå visste hun ikke hvordan det gikk med Pernille, men hadde ingen tro på annet enn at Axel ville bore henne skikkelig opp. Det fortjente hun. Bare tanken på Pernille og Axel ga Helga nye krefter i sengen til Lasse. Han fikk lært at også norske damer var brukbare. I første omgang denne damen.

Da Helga midt på natten syntes at Lasse fortjente en hvil, gikk hun ut av sengen, kledde på seg. Hun fikk et telefonnummer hun kunne bruke neste dag for å avtale en reprise. Det ville de begge ha. Uten tvil. Hjemme på Sheraton gikk Helga i dusjen og spylte seg ren. Pernille var ikke kommet. Så hun pulte altså også annet sted.

De fikk først snakket sammen ved lunsjtid, da rommet skulle rengjøres. Pernille og Helga utvekslet synspunkter og erfaringer med sine svenske menn. Pernille hadde ingen tro på at Axel kunne særlig mer enn han hadde vist henne, at han visste hvordan man rustbanket en fitte. Han hadde gjort en fin jobb, fått henne til å føle fryd for første gang på lenge.

Helga mente at Lasse hadde potensiale for dem begge. Hva med å invitere ham til lunsj lørdag og slippe fri restene av ham søndag? Helga hadde telefonnummer.

Pernille var keen på nok en kuk, så det var helt OK. Helga ringte, Lasse ville komme til lunsj avec. Og nei, han ingen planer for lørdagskvelden. Damene hadde en stille dag, stille etter stormen, stille før stormen. De nøt sine drinker i Lobbybaren og kikket ikke engang på menn eller damer der. Om Axel var der, så de ikke ham heller. De var relativt edru og tekkelig kledd.

Like tekkelige var de ikke da de kom opp på rommet og etter alle kunstens regler barberte hverandres kjønn. De måtte jo bare sondere terrenget og gjøre klart for lørdagskosen.

Lørdag ordnet de at alt var klart for mannebesøk. Lunsj bestilt på roomservice, nok av riktige drikkevarer. De måtte jo gjerne bli fulle, men ikke den mannen de skulle kose med. Lasse kom, ble nesten sjokkert over at det var to damer. Først langsomt gikk det opp for ham at han skulle få gleden av begge. Egentlig først etter at de spist ferdig og hadde tømt halvannen flaske vin. For da ble begge damene amorøse.

Lasse gikk ikke sin vei i vrede, tvert imot tok han alt med fatning, også at de to begynte å råkline. De leste ham som en åpen bok, en mann som gror ståkuk kan ikke være mye uvillig til kyss og klem og kos og knull. Synet av voksende bule tente dem begge. Han hadde ikke i villeste fantasier tenkt seg dagknull på Sheraton.

Da han hjalp til med å skubbe KingSize-sengene sammen, gikk det opp for ham at damene tenkte seg trekant. Pernille hvisket inn i øret hans at Helga hadde sagt at Lasse kunne sine ting og at hun hadde fått slik ubendig lyst til å teste om Helga snakket sant. Samtidig strøk hun kjælent oppover lemmet hans. Oppover fordi det var stivt. Pernille og Helga hadde aldri vært i trekant sammen, ikke engang hatt sex sammen. Bortsett fra på elevskolen en gang i fortiden. Nå var Helga en tjenende ånd. Hun satte ”Stör ej”-skiltet på døren, trakk for gardinene, ordnet hyggebakgrunnsmusikk. Selv om de bodde i femte etasje, så var det ingen grunn til innsyn.

Bortsett fra at det ga mer stemning med diskret belysning. Helga fanget opp klesplaggene etter hvert som de falt. For falt gjorde de.

Først da de andre var nakne, skiftet Helga til morgenkåpe. Uten annet enn naken hud under. Beruselsen var nå trengt inn i dem alle. Lekelysten våknet. Helga satte seg på sengekanten og lot syns- og lydinntrykkene fra de andre varme sjelen. Det var som alltid herlig å oppleve andre ha det godt. Hun kunne bare ikke fri seg for å tenke på Øystein. Han ville gjort seg godt sammen med Pernille. Og noen hakk bedre enn Lasse var han virkelig, om hun selv skulle tenke det. Tanken på Øystein gjorde Helga kåtere enn de to aktørene. Sånn var det bare. Sånn var hun bare. Kåt.

Så lenge andre ikke var blyge for henne, var ikke hun blyg for dem. Nakne hadde hun sett dem begge, bare ikke sammen. Det gledet Helga til det innerste at Pernille hadde seg med den andre mannen på få dager. Det måtte gjøre godt for kroppen hennes å bli levende igjen. Pernille og Lasse lekte ikke sånn som Lasse og Helga hadde gjort. Men det kom de til, når alle var i gang samtidig.

Verken Pernille eller Lasse hadde tenkt kondom, så det var ren vare Helga slikket fra Lasses lem.

For det var slik hun begynte å blande seg. Helga hadde lært seg å like smaken av ferske safter. Det tente henne mer og mer for hver kvinne hun smakte. Helt annerledes enn smaken av henne selv sammen med Lasses sæd. Det var annerledes å se Pernille enn Gjertrud. Hun hadde kjent Gjertruds kropp så mye bedre. Pernille var som en slags jomfruelig kropp å se i aksjon.

De andre var svettvåte, Helga la seg naken hos dem og rullet svetten på seg, som en lotion. Helga kysset Pernille, lot henne kjenne smaken av Lasse og Pernilles safter. For første gang som voksne tungekysset Pernille med Helga. Begge holdt rundt Lasse. Helt til han hadde krefter nok til å ville slikke fitte. Det hadde ingen noe i mot. Det er mulig at tjueåringer ville tumlet mer, men den samlede erfaring disse tre hadde med menn og kvinner, gjorde antagelig leken bedre. At Lasse måtte sprites opp med Viagra, var en bagatell. Bortsett fra at damene smakte bloddråper som piplet ut fra gnagsårene hans. Lasse fikk bokstavlig talt kjørt seg i senk.

At han i løpet av en av øktene også ble rumpekjørt med dildoer var en bagatell. Han hadde ikke krefter til å spise søndagsfrokost på hotellet.

Til lunsj var Lasse oppegående og utpå kvelden var lemmet hans også i stand til å stå på egen hånd. Pernille og Helga måtte erkjenne at det bare var sammen med en mann de to kunne ha sex sammen. Ingen av dem tente direkte på den andre. Men en mann på deling, fikk damene til å leke, ta på, ta i, suge og kysse alt som var innen rekkevidde. Og nyte å se venninnen ha seg. Underlig dette med live privat forestilling som man kunne tre inn i når kåtheten ble for sterk. Lasse ble utnyttet til siste trevl og dråpe.

Det hadde ikke vært nødvendig å få Øystein over til unnsetning, verken til det ene eller det andre.

At Lasse hadde likt damene, i det minste Pernille, ble bekreftet neste vår. Da kom han på besøk helt til Bodø for å nyte mer norsk fitte. Så om ikke annet, Pernille hadde fått seg svensk elsker. Da han neste høst skulle selge bøker til noen Oslobokhandlere, tok han også kontakt med Helga. Greit med mer enn en norsk dame.

Helga syntes at Lasse fortjente en natt. Synd at forlaget hans måtte stå for kostnadene, men hun ville ikke ha Lasse hjem. Annet enn noe å skylle av i dusjen og som oppvarming før hun hadde morgenritt med Øystein. Sex med Lasse var som med andre menn, en stadig bekreftelse på at hun selv var kvinne og at hun hadde den beste elskeren hjemme hos seg selv.

At Øystein også fikk smake Pernille, skjedde i mellomtiden. Også Øystein likte denne venninnen. Det gikk helt klart som Helga hadde antatt og planlagt. Pernille hadde skjønt at sexlivet ikke nødvendigvis stoppet etter seksti. Det gjorde verken Helga eller Pernille noe annet enn godt at Øystein overnattet hos Pernille når han var nordpå. Så hun hadde fått seg en norsk elsker også. Og Pernille måtte erkjenne, overfor seg selv og Helga at Øystein var mye å leve opp til. Hun skjønte Helgas behov for å dele på ham.

Bortsett fra det, nå manglet Pernille bare elskere fra resten av verden. Det måtte være et prosjekt for resten av livet.