Morten var kommet hjem etter mange års ansettelser utenriks, sist i sørlige del av China. Dessverre var han ikke en slik språkbegavelse at han lærte de lokale språkene. For ham var engelsk alt og han hadde vært avhengig av dyktig sekretærhjelp. Firmaet var kinesisk eid, lenge ante han ikke engang om det var statlig eller privat. Morten var fagmann med spesialitet skip og befraktning. Hadde startet sin karriere som skipsoffiser, men fargesynet hans var ikke godt nok til å bli kaptein. Det hadde ikke forhindret ham i å både tjene penger og legge seg opp en større slant.

I festlig lag fortalte han gjerne om sine opplevelser, både på de sju hav som ung og fra fjerne land som litt eldre. I engere kretser fortalte han andre historier og det var vel stort sett bare hans gamle skolekamerat Hans Martin som hørte de helt spesielle. Kort sagt, tre forskjellige typer historier.

I sin siste utenlandsjobb var han blitt tildelt en ung kinesisk kvinne, perfekt i engelsk, som sekretær. Det var strikt arbeidssnakk. Privat omgang med kinesiske kollegaer, uansett kjønn, var utenkelig. For kineserne. Hans omgang var andre europeere, bare enslige menn. Kort sagt, relativt kjedelig med drinker i ”klubben”, hvor han som regel også spiste sine middager. Damer ”tilgjengelige” i tilstøtende lokaler. Men spennende var det ikke å ha seg med statsdirigerte, uttrykksløse og uhyggelig effektive unge kvinner. De kunne en ting perfekt, suge en mann med skjedene sine til en blodpris de ikke var verd.

Det siste året avanserte han et hakk og kunne flytte fra klubbmiljøet. Firmaet tildelte ham en liten, leid enebolig med have. Et tilbud Morten ikke kunne si nei til, det var som en marsjordre. I en liten sidefløy residerte et kinesisk ektepar som fulgte med huset. Mannen stelte have og bil, hun ordnet alt renhold og de måltider han ønsket. Før han flyttet inn formidlet sekretæren hans at alt som ble fortært, ble betalt av firmaet. Kort sagt, Morten kunne og skulle nærmest leve gratis.

Morten følte seg om han ble satt under full kontroll. Han fikk aldri vite hva det middelaldrende ekteparet egentlig het. Mannen ble omtalt som ”Hee”, kvinnen som ”Shee”. Hee var den perfekte havemann og butler, arbeidssom og ærbødig høflig, men dominant. Han kunne noe engelsk så han var til å kommunisere litt med, også verbalt. Shee var nesten alltid taus men visste hva hun ville likevel.

Sammen holdt de to styr på Mortens liv utenfor jobben. Fra tidlig morgen til sein kveld. Det viste seg nemlig at renholdsdelen også omfattet Mortens personlige hygiene. Uansett protester ble han badet, dusjet og vasket av Shee. Han naken, hun diskret påkledd. Det var som han var en toåring som ble tatt opp og senere skulle legges i seng. Motstand hjalp ikke. Tvert imot tilkalte She mannen til hjelp.

Den første uken var et sammenhengende mareritt, avløst av arbeidet han nå ble kjørt til og fra. Verst var det om morgenen når han våknet med stivert. Hva gjør en mann som er desperat og vet at nå skulle hans morgenstell overvåkes ved en kvinnes hjelp. Demonstrativt hadde Morten runket i påsyn av Shee. Hun hadde knist og høflig snudd seg bort. I alle fall første gang.

Det ble et slags ritual, at han runket hver morgen i hennes påsyn. Hans innbitte stahet var det som var av sexliv. En morgen kom Shee inn til ham og uten videre tredde hun seg ned på ham. Hun var like flink som bordelldamene til å tømme ham. Høflig gikk hun av ham, neide og sa noe som lignet en takk.

Det ble et nytt ritual, Shee direkte melket ham med kjønnet sitt hver morgen. Morten hadde undret på om Hee visste.

Det fikk han snart nok svar på. Hee visste. Lørdag, under bilturen hjem, erklærte Hee med myndig stemme: ”You fuck my wife. OK! I shall fuck you. OK! Fuck you, understand!” Morten hadde med skrekk i stemmen svart, ”yes, yes, OK”.

Hva dette innebar, fikk han erfare neste morgen. Det var søndag og ingen jobb å dra til. Shee kom inn som vanlig, men denne gang naken. Hun stilte seg på kne ved siden ham med rumpen opp. Hee kom like naken inn, trakk Morten opp bak kona og håndfast dirigerte Hee Morten inn til et knull. Med den direkte ordren, ”You fuck my wife. OK!” Da Morten nølte, ledet Hee kuken rett inn og ga Morten et hårdhendt dytt på baken. ”You fuck my wife. OK!”.

Morten nølte ikke lenger. Dette var en ordre. Hadde det ikke vært en morgenstivert, ville kuken sluknet som et lys. Stivheten var der og ordren sang i ørene. Morten hadde knullet for livet, trodde han. Han ble stående etter at lemmet gled ut. Han hadde kjent at Hees hånd kom inn under skrittet og hentet det som rant ut av Shee. Enda mer skrekkslagen hadde Morten kjent at sæd og saft ble gnidd inn i rumpehullet hans.

Straks etter kjente han at noe trengte seg inn bak. Nå sang det igjen for ørene hans ”I fuck you. OK!” Morten visste han hadde sagt ja, han visste at nå ville han selv bli pult av Hee. Han slappet av så godt han kunne, så det ikke skulle bli for vondt. Han hadde hatt kuk i rumpa som ung sjømann, så han visste hva som kom.

Hee kunne kunsten, han knullet som en mester, kattemykt men likevel fast. Morten hadde kjent at han selv ble stiv igjen. Det hadde også Shee kjent og glidd bakover og ledet ham inn i seg igjen. I rumpehullet denne gangen. Skrekk og gru. Og likevel, han innså at det ikke var så ille. Støtene fra Hee forplantet seg gjennom både Morten og kuken hans.

Morten hadde visst besvimt da det gikk for Hee. Morten våknet i badet, ble vasket og stelt med som vanlig av Shee. Hee var ikke å se. Morten var øm i rumpa, men ellers kunne dette vært et mareritt i en drøm. She kniste som vanlig. Litt senere var hun dydig påkledd og serverte ham morgenteen.

Nå ble dette morgenritualet. Hver eneste dag måte han knulle med Shee. Noen ganger helt alene de to. Bare rene knull, aldri et kjærtegn av noe slag. Effektiv behandling for morgenkåt mann. Ofte kom også Hee med sin kuk. Han hadde salve med til rumpehullene, også til Shees. Morten fikk daglig dose fitte, minst tre ganger i uka også kuk. Han besvimte aldri mer.

Underlig. Han fikk gratis sex ”on the house”, ikke selvvalgt men likevel sex. God sex. I alle fall bedre enn han hadde fått i de to første årene i landet. Han oppdaget at han gledet seg til hver ny morgen. Han trivdes plutselig med å bo der i huset. Under kontroll, men hvilken kontroll! Hvilken service.

Det var ikke så stort sjokk at Hee var kommet inn alene en morgen og krevd ”Fuck me! OK!”. Det var da først at Morten egentlig fikk sett stellet hans grundigere. Ikke noen kjempestor kølle, men rett og litt større enn hans egen. Helt uten hårvekst. Morten hadde ikke våget å gjøre annet enn å trenge seg inn i et ferdigsmurt hull og latt det stå til. Det skjedde ikke så ofte. Etterpå var det han selv som skulle gjøre gjengjeld. He hadde aldri mer behov for å heve stemmen, Morten visste nå intuitivt hva som skulle gjøres. Det var egentlig helt greit.

Han fikk rumpepule Shee bare når han selv hadde kuk i rumpa. Morten spekulerte aldri i hvem det var best å rumpepule, mann eller kvinne. Shee fikk nok en mykere utgave av kuken hans.

Det var bare om morgenen det var sex. Ellers av døgnet var Shee og Hee helt nøytrale og høflige som om morgenritualet var ukjent for dem alle. I det hele tatt var det et mimeløst og språkløst liv i den lille villaen.

Morten møtte nyknullet på arbeid hver dag og følte seg dobbelt energisk på jobb. Han gjorde helt sikkert en langt bedre jobb. Han snakket aldri med sekretæren sin om noe annet enn fag, men skjønte plutselig at hun visste. Sekretæren kniste på samme måten som Shee. Vitende.

Det var derfor ikke det store sjokket da han dagen før han reiste, ble fortalt at det middelaldrende ekteparet som så kuk- og håndfast stelte med ham, var sekretærens foreldre. Det store sjokket var det at faren eide både det store firmaet og det lille huset. Hee hadde ”pensjonert” seg til et relativt anonym liv som havemann. Er man rik nok i China, kan man gjøre hva man vil.

Morten hadde ikke ant at sekretæren hans hadde en helt annen rolle i firmaet enn å være effektiv engelskkyndig kvinne. Han innså nå at hun kanskje var ansvarlig for alt som hadde skjedd ham det året. Moren hadde fått kuk og faren hadde fått rumpe. Var det så enkelt at faren grunnleggende var homo? Sekretæren var farens forlengete arm på arbeidsplassen. Hva var årsak, hva var virkning?

Uansett, Morten hadde fått en uventet høy bonus i banken da kontrakten løp ut og han skulle reise hjem. Bonus for god jobb på kontoret eller god jobb i sengen? Det visste han ikke. Han savnet disse morgenene. De hadde etter hvert gitt ham en trygghet i hverdagen. Under kontroll ja, men tatt hånd om på noen vitale områder.

***

Det var en stor overgang å skulle bli helnorsk igjen. Det var mange år siden han hadde vært sammen med norske kvinner. Kanskje var det en fordel, mente Hans Martin trøstende. Morten var sikkert eksotisk nok med sin verdenserfaring. Ville han ikke bli med på møte i den menigheten de hadde vokst opp i? Hans Mortens far hadde vært forstander, selv var han nå en frivillig altmuligmann.

Mange oppegående damer der, uten mann. Kanskje noen som knapt visste hvordan en naken mann så ut. Hans Martin hadde dessverre ikke drag nok på noen. Men Morten kanskje ville vekke oppmerksomhet på flere måter. Noen kjente han jo helt sikkert fra gammelt av. Eller de kjente ham eller til ham.

Uansett var det vel på tide for dem å lære noe om den verdenen som eksisterte utenfor menigheten og ikke bare om himmelske gleder. Nei, det var ikke slik at man forkynte sine synder, som i gamle dager. Nå til dags var det å synde på forskjellige plan helt privat. Dagens pastor prediket at enhver måtte lære å leve med sin synd. Å synde var ikke opphøyet til dyd, men pastor Evensen lærte i forsamlingen at bevisstheten om at man var et syndig menneske var en umulighet uten at man var eller hadde vært syndefull. Å hevde seg syndfri var å opphøye seg selv til Gud.

Hans Martin trodde at livet var alt for lett for mange damer, de syndet slett ikke. Kort sagt, de var ikke ekte mennesker. Morten burde hjelpe dem til å bli det, om han turde.

Provokasjoner hadde alltid stimulert Morten. Det var jo ingen grunn til at en gjeng kvinner skulle gå rundt som gudinner. Han ble med på møter, traff noen gamle kjente og mest ukjente. Menn og kvinner, ingen alvorstynget forsamling som han husket den. Det var mye latter og glad humor, gladere sanger enn han husket dem. Mer som en sosial klubb enn hva han hadde trodd en frikirkelig menighet var.

Hans Martin hadde hatt rett, her var han eksotisk, en som hadde reist jorden rundt og levd blant syndefulle mennesker. Morten innrømmet at han var et syndig menneske, det var jo beviset på at han var et levende menneske. Han spilte på det Hans Martin hadde sagt og en gang hadde han sagt som fleip til bibliotekaren på mer enn femti at trengte hun hjelp til å synde, ville Morten stå til rådighet.

Det ryktes nok at Morten gjerne ville hjelpe på syndens farefulle vei. Det var jo ikke slik at de satt der som en flokk høns på vagler og ventet på revens eller syndens komme med evig fortapelse eller tilgivelse. Ingen flakset opp. Men Wenche, bibliotekaren, inviterte ham hjem til en lørdagsmiddag.

Hyggelig middag, med masse snakk om bøker og verdenssituasjonen. Alt annet enn private forhold, annet enn at begge like lakonisk bekreftet at de ikke hadde partner. Ikke noe om hvorfor eller hva man hadde gjort med andre på det området. Hyggelig dame å treffe privat. Morten var langsiktig tenkende, selv om han følte seg trengende. Det som var sikkert, han reiste ikke til Oslo for å plukke opp gatens løse fugler. Da bedre med en lokal høne, selv om det tok tid.

Morten inviterte derfor bibliotekdamen tilbake, til en søndags-middag. Ikke at han var den store kokken, men ferdigretter kunne serveres pent anrettet og med vin til. Kjøkkenet i foreldrenes gamle hus var moderne nå. Han hadde investert i modernisering og halvstor seng også. Ikke noe med dobbeltseng, bare en seng hvor det var slagrom for to som lå tett, nært og intimt, uten å stables i høyden.

I denne omgangen skulle han ikke vise frem soverommet, om ikke gjesten var så nysgjerrig at hun ville se seg om, ”gå husesyn” som hans foreldres generasjon sa. Han regnet med innholdet i bokhyllene hans var morsommere å studere for et bokmenneske. I løpet av årene hadde han kjøpt og lest bøker i mangel på andre aktiviteter. Der fantes alt fra poesi til elegant erotisk kunstporno.

Den som ”kunne” bøker ville finne mye tidligere usett, i alle fall på norske offentlige biblioteker. Spesielt i Japan hadde han brukt mange penger på trykk og bøker innen erotika. Selvsagt tegninger og ikke fotografier. Det dreide seg om kunst. Tegnekunst og elskovskunst. Montro om en trofast benkesliter i menigheten ville synes om dem. Var det også synd bare å se fargeglade tegninger av nakne og halvnakne asiater i mer eller mindre akrobatiske øvelser?

Ikke at det var så mye akrobatikk, det var mest stillinger med mer enn lett forstørrete kjønnsdeler. Han hadde vernet sine innkjøp fra andres øyne inntil nå. Hans Martin hadde sett dem med blanke og forundrete øyne samt et voksende lem. På soveværelset hang noen delikate, små, japanske sorthvittegninger med samleiestillinger i glass og ramme. Gikk en dame dit ubedt var det hennes problem, ikke hans. Gikk damen bedt var hensikten neppe å se på tegninger.

Alt dette var i bakhodet hans da Wenche kom. Der ble det helt til en uke senere da Wenche kom på en helt annen måte.

Wenche hadde ganske riktig studert bokhyllen hans. Hun hadde rødmet da hun så noen av de spesielle bøkene hans. Rødmet som en blyg skolepike, kanskje. Morten så hva hun så på og så rød-flammingen komme og gå. Han tidde klokelig stille og overlot til henne å ta opp temaet.

Gjesten inspiserte ikke huset. Ved middagsbordet ble det igjen en hyggelig samtale. Morten var en del rausere med vin enn Wenche, men hun drakk uten å protestere mot at glasset hele tiden ble holdt rimelig fullt. Det var nok lenge siden Wenche hadde vært påvirket av alkohol. Som Morten håpet, slapp Wenche noen hemninger. Verbalt altså. Helt uprovosert kom hun inn på at det var mye erotika i bokhyllene hans. Var Morten virkelig en så lidderlig type at han hadde behov for slikt eller var han bare samler? Og av hvilken grunn?

Morten forklarte at alt han hadde, var kunstneriske fremstillinger av noe av det viktigste i livet, samspill mellom mennesker. Det er skapt dyr og mennesker av to kjønn. Mennesket er kanskje alene om å ha sex uten formål å få etterkommere. Om sex er synd, er det en privatsak å mene. Selv mente Morten at det ikke å ha sex, var en større synd enn å ha sex.

Å se på bilder og lese tekster ga berikelse for både sjel og kropp mente han. Selvsagt påvirket bøkene hans og bildene hans ham også erotisk. Det var en gave til menneskene at både kvinne og mann hadde lyster.

Wenche sa hun anså samtalen som en filosofisk debatt og ikke annet. Hun skjønte at Morten, som så mange andre menn, hadde rikelig seksuell erfaring, men var det annet enn vellyst som grunn?

Morten repliserte raskt at det slett ikke var snakk om vellyst men om lyster og behov. Mennesket er født med behov, for mat og drikke og for medmenneskelig omgang. Mennesket jaget i flokk for matens skyld. Mennesket dekker sine andre behov på individ-nivå. Der var behovet for sex, noe som skjer med og mellom individer. Wenche mente at sex, selv utenfor ekteskap, måtte være knyttet til kjærligheten mellom to parter. Det var en del av det samme, det ene burde ikke eksistere uten det andre. Morten sa også noe om at han personlig aldri hadde brutt inn i noe ekteskap selv om han hadde hatt sex med gifte personer utenfor landets grenser. Sex for sexens skyld og ikke av kjærlighet.

Han mente han hadde gjort gode gjerninger både mot den aktuelle kvinnen og seg selv. Han var når som helst parat til å gjøre gode gjerninger, selv uten takk for dem.

Det var en større tilfredsstillelse for ham om han kunne tilfreds-gjøre andre enn at han satt alene på et hotellværelse og koste seg selv. Var det slik at kvinner aldri gjorde noe med seg selv? Wenche rødmet like dypt som ved bokhyllen. Morten sa at han håpet han ikke hadde vært for direkte? På ham virket Wenche som et modent menneske, sa han. Og var til og med ærlig da han sa det.

Morten fortsatte med at han regnet med at kvinner snakket om sex seg i mellom like mye eller lite som menn gjorde det. Rett nok hadde han hørt menn som skrøt av sine erobringer, selv syntes han at det var vulgært og unødvendig å fortelle om seksuelle handlinger med navngitte personer uten deres samtykke. Der gikk grensen for hans private sfære. Morten holdt nesten enetale en stund. Han syntes det var viktig å få frem at det var en dyp moral bak det noen betraktet som umoral.

Wenche satt ettertenksomt med glasset i hånden og spurte om Morten hadde tenkt å forføre henne. Morten lo og sa at slike tanker hadde han ikke med denne middagen. Det stred mot hans moral å forføre en kvinne som hadde fått et glass eller to for mye. Selv hadde han også det og hans seksuelle evner var aldri kompatible med alkohol over hyggenivået. Var Wenche forsynt forresten, så ville kaffe bli servert ved sofabordet. Wenche kunne føle seg trygg. Da kom en knisende latter fra dypet av henne.. ”tenk om jeg ikke vil føle meg trygg?”.

Lakonisk svarte Morten at hun skulle slippe å føle seg trygg for ham i fremtiden. Han var sikkert troendes til å ønske å forføre Wenche ved en senere anledning. Nå hadde begge sagt at det ikke var helt umulig at noe kunne skje dem i mellom.

De snakket ikke mer om sex men om bøker han ikke hadde lest og som Wenche anbefalte. Ved å ha vært borte fra landet så lenge, var det sikkert en hel generasjon forfattere han måtte lese og lese seg opp på.

Wenche ville ikke følges hjem, men Morten fikk en varm, tett klem og et vått kyss veldig nær munnen. Han klemte tilbake og passet på at Wenche kjente at han hadde et kjønn. Ikke stivt men mer enn en tam slakkis. Heller ikke Morten kysset på munnen.

Neste gang de møttes var, ikke helt tilfeldig, nær lukkingstid på biblioteket. Han var innom for å låne en av bøkene Wenche hadde anbefalt. Morten ble buden hjem til et ikke forberedt kveldsmåltid og sa ja. Wenche hadde kjøpt vin, så han fikk et glass i hånden mens de ventet på at pizzabitene ble varme. Bare ett, sa Wenche, hun ville jo ikke risikere at alkoholen tok overhånd. Det hadde jo blitt vel rikelig hjemme hos Morten.

Morten spurte om det var fordi hun ville føle seg trygg for ham eller om hun ønsket å være utrygg. Wenche lo og sa at hun hadde følt seg utrygg hele uken og det var faktisk en god følelse. Hun hadde selvsagt lest seg opp på jobben og visste i teorien hva sex var for noe. Hun visste også at visse deler av kroppen reagerte annerledes enn hun trodde. Neida, Wenche var ikke jomfru. Hun var det man kalte deflorert, allerede da hun var sytten og uskyldig. Nå var hun toogfemti og nesten like uskyldig.

Hun ble forført den gangen, ikke helt frivillig. Hun regnet med at Morten ville forføre henne, slik hadde underbevisstheten hennes bearbeidet henne hele uken. Så nå ville det være helt frivillig. Om han våget seg på en nesten uskyldig kvinne med sin garantert ikke uskyldige kropp og sjel. Morten sa at om hun spanderte et glass til på dem, så skulle han gjøre alt han kunne. Men som filosofen sa, ”man skal ha lyst til å ha lyst”. Hadde Wenche det? ”Tror det” sa hun og fylte på glassene.

Morten slo av komfyren hennes, maten fikk komme i en annen omgang, hvis det var Ok. Han satte fra seg glasset, tok hennes og klemte Wenche inntil seg som om han var en godslig bamse som holdt rundt ungen sin. Ute på hennes kjøkken sparket han av seg skoene, fikk henne til å gjøre det samme. Rett opp og ned, bare to sammentrykte kropper. Han lot Wenche kjenne at kjønnet hans vokste av hennes varme. Gjorde ingenting annet enn å holde henne tett. Først lenge etter begynte han å stryke forsiktig, så forsiktig nedover ryggen hennes. Ned over ryggen, ut over baken, oppover lenden, oppover ryggen. Så kysset han forsiktig på kinnet, lot munnen bevege seg mot hennes og lot tungen leke seg inn. Wenche tok i mot, kjærtegn etter kjærtegn. Kysset tilbake. Hender søkte nedover. Hennes mot det som presset på og var stort, hans ned mot skjørtelinningen og forbi. Utenpå alt tøy, ennå. Morten visste at han hadde all tid i verden, Wenche lot ting bare skje. Ikke viljeløst, tvert i mot nyssgjerrig villig. Nyssgjerrig nok til å la ham søke innenfor skjørtet. Kanskje mer nyssgjerrig på seg selv enn på ham. Wenche kjente ilingene komme og gå, kjente at hun begynte å brenne, at hun hadde for mye tøy på, at de hadde for mye tøy på. Hun stoppet ham, tok sitt glass og ga ham hans. ”Skål på at vi vet hva vi gjør!” Morten svarte ”skål på at vi etterpå vet hva vi har gjort!”. Tomme glass, Wenche leide bamsen med seg nærmere soverommet. Hun begynte å kneppe opp skjorten hans. Som et slags tegn på at noen måtte begynne om det skulle bli noe av det der hun stort sett bare hadde lest om. De ble nakne. På soverommet var det bare en vanlig seng av vanlig bredde. Morten visste de ville ligge trangt, så det spilte ingen rolle. Derimot protesterte han da Wenche ville slukke lyset. Å ha sex var en handling som ikke skulle gjemmes bort i mørket. Han sa det slik at hvis de ville seg selv i øynene etterpå, skulle hun se inn i hans nå og han i hennes. Bortsett fra det, han trengte ikke lys for å finne frem med en kvinne, men hun hadde vel bare sett nakne menn på bilder? Men – Morten sa han ville se hele Wenche og hadde ikke noe i mot at hun så ham og visste hva en mann sto for. Wenche så, Wenche rødmet. Hun hadde nok knapt sett en mann naken, i alle fall ingen siden hun var småpike. Nå så hun en hel mann med et strittende kjønnsorgan, en mann av kjøtt og blod som skulle inn i henne. Ilinger av frykt og fryd vekslet. Morten så en moden kvinne, nesten overmoden, velformet med god avrunding. Ingen skarpe kanter å støte mot. Han så også noe for første gang, et kjerr av kjønnshår som sikkert aldri hadde vært nær en saks. Pragmatisk som han var, var dette ingen hindring – bare en utfordring. Morten handlet på autopilot, trakk Wenche inntil seg så de nå bare så inn i øynene på den andre. Varme kropper holdt tett av sterke armer, forventningsfulle øyne. Morten kjente at lemmet hans var omgitt av pirrende hår. Morten løftet Wenche opp og ned i sengen og la seg tett inntil henne. Han visste at han måtte være varsom. Forsiktig lot han en hånd gli ned til hårbusken, lot den arbeide seg inn til sprekken og klitten, holdt den rolig der og kjente forventningspresset fra dem begge. Morten presset mot klitten, lot det gå minutter før han flyttet hånden og begynte å kjæle. Dette var nytt for ham også, å være i jomfruelig krattskog på leting etter kilden til lyst. Begge kjente ilingene hennes. Morten kom plutselig på at Wenche måtte være veldig tørr. Han spurte rett ut om hun hadde noe som kunne brukes som smøremiddel. Glycinello eller olivenolje. Han visste at det var Glycinello på badet og jomfruolje på kjøkkenet. Da Wenche visket Glycinello, var han borte bare sekunder før han var tilbake med tuben. Før han la seg ned, la han en drabelig stripe på pekefingeren. Den satte han av midt i den sprekken hånden hans hadde fått frem i lyset. Wenche følte det svalende og smilte forundret. Grunnen var lagt, nå kunne Morten kjæle litt videre og dypere med sikkert bedre resultat. Han fikk lokket frem små orgasmer, med fingrene på vandring rundt og inn. Først en, så to, gled inn gjennom en jomfruelig åpning. Håndkremen gjorde det enkelt. Wenche kom med mange lyder. Mest av overraskelse over kroppens reaksjoner og orgasmer. Hun så inn i Mortens leende øyne, så at han ville henne vel. Snille øyne!

For lengst hadde en av hennes hender søkt ned til Mortens kjønn, kjent på det, rundt om på staken og ballene. Hun hadde kjent at han var fuktig lengst ut. Varmt, stivt men samtidig mykt kjønn. Ville det være plass til alt dette inne i henne? Så merkelig å ta på en annens kjønn, underlig naturlig. Like underlig som at hele kroppen hennes nå var levende på en måte hun aldri hadde opplevd.

Bevisst eller ubevisst, både Wenche og Morten følte at det var tid for neste skritt. Wenche ville nå og lå helt på ryggen, Morten la seg over. Wenche visste hvordan fra bilder, Morten visste av erfaring. Han fikk beina hennes opp på skuldrene sine og gled inn. Stramt men glatt. Han gled helt til bunns og ble stående litt før han nennsomt og mykt trakk seg ut og gled inn. Øket takten litt til han kjente at det passet henne. Øyenkontakten var der hele tiden. Heldigvis var Wenche midt i en orgasme da Morten ikke kunne holde tilbake lenger.

Han fortsatte så lenge han så at det gjorde Wenche godt og stoppet først da lemmet skled ut. Wenche slapp fri fra ham og de lå stille bryst mot bryst, kjønn mot kjønn. Wenche søkte ned til skrittet hans og kjente en våt slatten pikk som hun trykket som en slags takk. Hun ble matt i blikket og sovnet. Antagelig av lettelse kombinert med mental utmattelse. Morten gikk ut av sengen, la dyne over Wenche, dusjet og kledde seg. Han kunne ha gått, men dekket i stedet bord, skjenket opp av hennes vin og satte pizzastekingen i gang igjen. Så gikk han inn på soverommet, kysset Wenche på kinnet og inviterte til bords i hennes kjøkken.

Godt med mat og vin. De snakket ikke, begge var nesten litt flaue. Morten sa at hun fikk komme hjem til ham neste uke. Da kunne de kanskje snakke litt om livet. Han lovet mat og litt vin.

Wenche kom som avtalt. Maten sto klar. Vinen også. Samtalen gikk om løst og fast, om trygghet, om sex, om synd. Wenche måtte erklære seg enig i at om det hun nå hadde gjort var syndig, så var hun i stand til å leve med den synden. Morten på sin side måtte erkjenne at sex sjelden var slik som uken før. Han hadde lovet å være forfører, hadde han ikke? Han hadde aldri tiltrodd seg selv slik form for forsiktighet og omtanke. Selv med kvinner han hadde elsket og vært glad i, var sex tøffere og mer direkte. Med kjøpte kvinner dreide det seg om kjøp av tid mer enn noe annet. For Morten hadde uken gitt ham en innsikt i seg selv som han aldri hadde hatt. Wenche hadde gitt ham tillit og han håpet at den var innfridd. Wenche sa at han hadde vært skjønn, skjønn å se på, Morten hadde gjort henne godt. Det hadde virkelig vært noe helt annet enn hun erindret fra den gangen da og hadde trodd det ville være. Hvis det var sant at dette ikke hadde vært vanlig sex, tok hun sjansen på at hun overlevde det også. Om han turde slippe seg løs en gang til, virkelig behandle henne som sex-objekt slik andre kvinner hadde vært, så var vel heller ikke det en synd hun ikke kunne bære. Kunne han, kunne hun. Morten ble alvorlig og sa at da måtte hun overnatte hos ham, sove i samme seng. Han lovet at det bare ville bli kos på kvelden og at hun skulle komme tidsnok til jobb. Når det ble morgen, ville beruselsen fra vinen være borte fra dem begge. Da ville hans sexlyst og evner bokstavlig talt stå til Wenches disposisjon. Å sove i samme seng som en mann var kanskje ikke blant Wenches fremste ønsker, men åpenbart nødvendig for å gi henne det hun ønsket. Morten hadde kjøpt både ekstra dyne og pute til huset, så hun kunne slippe å sove helt tett. Sengen hans var stor nok til to som sov uten intimitet. Wenche ble vist soverommet, hun så også de japanske bildene der. Hun visste at dette var Mortens private sfære og at hun var innbudt. Wenche takket ja, hun var mentalt forberedt på det meste, kanskje kroppen også.

Morten hadde ekstra tannbørste. Han hadde Glycinello i natt-bordskuffen. Brukte litt av den til godnattkos hos Wenche. Hun tok det hun fikk, en serie små og gode orgasmer til å sove på. At Morten hadde gitt henne en kvart sovetablett i siste vinglasset for å gi Wenche en roligere natt, sa han ingen ting om.

Det ble tidlig, tidlig morgen, Morten gjorde som han hadde tenkt, krøp inn under Wenches dyne og lå tett. Hun våknet av kroppsvarmen han, våknet mer av litt morgenkos. Hun følte seg trygg. Kanskje ikke like trygg da hun i sin søken på hans kropp møtte morgenståkuken hans. Morten sa som ærlig var, han var stivest og størst når han våknet, like stiv kuk enten det var en kvinne der eller ikke. Morten fant frem kremtuben, smurte mer på enn uken før. Han visste at Wenche trengte tilført fuktighet. Han koste mer intenst, begynte bevisst å fingerpule med etter hvert tre fingre, fant g-punktet og førte Wenche inn i dypere orgasme enn uken før. Da tiden var inne, stoppet han, lempet dynen av og la seg selv på rygg. I konkrete ordelag ba han Wenche la seg skli ned på staken hans. Da kunne hun selv bestemme hvor mye av den hun ville ha inn i seg. For sikkerhets skyld smurte han også lemmet litt inn, så det ble glatt. Wenche hadde sett bilder nok, visste at det var slik andre kunne gjøre. Hvorfor ikke prøve selv. Wenche gjorde som han ventet seg hun ville. Litt engstelig først, deretter modig. Hun lot seg skli helt ned. Morten sa at enten måtte Wenche bevege seg opp eller ned eller så ville han med kroppens hjelp støte inn i henne. Det ble en skags kombinasjon. Wenche ble overrasket, slett ikke dumt dette. Faktisk godt, skapte annen form for orgasmer enn fingrene hadde gjort. Hun satt og tronet, red het det visst. De hadde øyenkontakten som forrige gang, begge kunne se den andres glede. Morten kjælte med brystene hennes, første gang han gjorde det så bevisst, lekte med dem, pirret brystvortene. Han så at Wenche likte hva han gjorde. Men dette var forspillet, sa han. Nå var det på tide at hun ble det sexobjektet hun trodde han ønsket seg. Wenche satt vel heller ikke for godt, så lenge i samme uvante stilling?

Han fikk henne opp og av og stilt på kne. Øyenkontakten kunne de ikke holde, men nå skulle de altså ha sex. Om Wenche fortsatt ville og turde. Wenche smilte og sa at har hun sagt A og B, så hvorfor ikke si C og D? Morten holdt fast i hoftene hennes og lot lemmet som nå var mer kampklart enn noensinne, gli inn ”på plass”. Smertefritt og glatt. Morten fant også nå en takt for innstøtene som syntes å passe Wenche.

Jo, nå fikk hun oppleve det, hvordan det virkelig var å ha sex. Morten brukte kanskje ikke like mye krefter som han ville brukt i China, men ga Wenche alt han trodde hun kunne klare av innstøt etter innstøt til spruten bare måtte komme. Denne gangen kom ikke ladningen da han var dypest. Wenche må virkelig ha merket at hun ble innvendig beskutt og ikke bare fylt av varm væske. I denne stillingen gled Morten fortere ut. Han fikk Wenche over på siden og øyne mot øyne kjælte han henne med sin egen sæd blandet med hennes safter og rester av kremen. Wenche så bare forundret ut, forundret over sin egen tilfredshet og over gleden i Mortens øyne. Wenche spurte om det ikke var unaturlig å pule på den måten. Morten lo og sa at dette var naturmetoden for alle pattedyr, enten det var kaniner, hester eller tigre. For ham var mennesket et klokt dyr. Men øyenkontakten var der ikke, det var riktig. Men den hadde de jo fått tilbake.

Morten måtte bare på badet en tur, han var pissetrengt. Da han kom tilbake var det Wenches tur. Hun kom også tilbake. De nøt hverandres varme en stund før Morten ledet dem begge inn til dusjen. Wenche hadde ikke mer å være blyg for sa hun, Morten hadde sett alt. Morten vasket henne, lot Wenche vaske ham. Morten hadde ledd og sagt at med så mye ubehandlet hårvekst i skrittet hadde han, ennå ikke sett hennes kjønn.

Det fikk bli en annen gang, om det ble en annen gang. Nå kunne Wenche gå mett på frokost og sex gå nypult på jobben. Følte hun seg mer syndig, fikk hun bruke ham som syndebukk. Wenche sa at neste uke, var det han som skulle komme til henne, hvorfor ikke en dag hun ikke skulle på jobb neste dag. Det ble begynnelsen på en ukentlig seanse med mat og vin og venne-sex.

Synden var fortsatt til å leve med, selv om Wenche stadig ble ledet inn i fristelse. Men ikke i det onde, bare i det gode.

Hans Martin visste at Morten hadde draget på bibliotekdama, han skjønte at kanskje, kanskje kunne han også finne en dame å leke med. Wenche ble det neppe. Men kanskje Morten kunne spørre Wenche om tips. Hvordan det gikk, er en helt annen historie. Morten overnattet aldri, Wenche alltid. De forble venner, med interesse for bøker og hva bøker kan avsløre. Sammen studerte de hans erotiske bibliotek og Wenche fikk vise og vite at alt som står i slike bøker kan ha snev av riktighet. At Morten fikk klippe hår-prakten hennes var en seanse i seg selv. Nakne i dusjen, Morten på kne med kam og saks i første omgang. Fikk redusert lengden til en halv centimeter, til grov plysj. Resten måtte tas mer nennsomt, kanskje med barbermaskin. Wenche mente leende at det fikk holde, nå fikk jo Morten sett det han ville se. Morten spylte vekk håravfallet. Underfundig, nesten frekt, spurte Wenche hvordan det var med hans egne baller forresten, trengte ikke de litt hårfjerning? Morten svarte helt frekt at det var da OK, hvis hun hadde tenkte å suge dem.

Wenche sa at hun skulle tygge på det. Egentlig ville hun lese seg opp litt. Bibliotekets samling av seksualkunnskapsbøker ble lånt hjem og saumfart. Der leste hun også om oralsex. Morten hadde ikke en gang forsøkt det på henne. Det var faktisk mye andre gjorde som det selvfølgeligste, de ikke hadde vært i nærheten av.

De var jo ikke kjærester, bare venner i syndens herlige rike. Det var nesten så Wenche takket sin gud for at synd fantes tilgjengelig. Det ville vært utenkelig uten en venn som Morten. det ville vært like utenkelig om ikke begge var modne, voksne mennesker. En dag eller natt i uken var passe for Wenche. For Morten? Tja..nei!!!