Åstas verden - Mellomspill
Har du ikke læst de andre historier fra Åstas verden, kan du gøre det HER

Skribenten deltager i september måneds skribentkonkurrence
Vil du også være med? Se menuforsiden!

Da Åsta satt og studerte navnene på morfarens etterkommere, så oppdaget hun mennesker hun hadde truffet og også kjente. Uten å vite at de var i nær familie.

Åsta ventet derfor ikke på slektsforskeren. Hun bare skrev et brev til morfaren sin og fortalte at hun ved ”en tilfeldighet” nettopp hadde fått vite at han var i live. Hun fortalte at hennes mor hadde dødd da Åsta ble født og at hun vokste opp hos sin far. Hun sa videre at hun knapt nok hadde kjent sin mormor, som i hennes erindring alltid hadde vært enke og som nå hadde vært død i mer enn ett år. Hun hadde truffet noen av sine jevnaldrende tremenninger på morens side nylig. Men at hun ellers ikke kjente personlig noen av sin mors slektninger.

Det hadde derfor vært en forbløffende nyhet da en av mormorens venner hadde fortalt at mormoren var blitt skilt før hun var femogtredve. Åsta fortalte at hun var økonomisjef i den gamle familiebedriften, men ikke ante at arbeidsplassen hadde noen familietilknytning før hun arvet mormorens papirer. Hun hadde heller ikke fortalt det til noen av sine kollegaer etter at hun oppdaget det og trodde heller ikke at hennes far noensinne hadde fått vite det.

Åsta skrev at hun regnet med at hun fikk lov til å ta kontakt med sin ”tapte” morfar og at hun håpet at hun også hadde mange flere slektninger nå. Åsta hadde i bakhodet at hvis morfaren ikke ønsket å vite av henne, fikk hun gå lenger ned og snakke med dem hun kjente. Men det kom et hurtig svar. Hun var da sannelig hjertelig velkommen. Som pensjonister hadde de god tid, men hvorfor ikke ringe og avtale en da hun hadde god tid?

Åsta ringte, snakket med en stemormor som bare var blid. De avtalte en lørdagformiddagsvisitt. Det ble et møte helt annerledes enn Åsta hadde ventet. Gustav og Ragna visste hvem hun var, det hadde de alltid visst, men morfaren hadde avgitt et løfte en gang i oldtiden om ikke ta kontakt med datteren eller hennes familie. Nå var det Åsta som tok kontakt og da var det jo en annen situasjon.

De hadde en hyggelig dag sammen, det ble langt på kveld før Åsta drog hjem. Hun hadde fortalt om sin oppvekst og sitt liv. De to gamle hadde forberedt seg grundig. De fortalte begge om årsaken til deres forhold og om den meget spesielle skilsmissen som en gang kom i stand.

Alt skyldtes nesten utelukkende Åstas oldemor, altså morfarens svigermor. De to gikk ikke godt sammen. Svigermor var en dominerende dame og så snart det var født en pike, altså Åstas mor, så kunne bare barnefaren ryke og reise. Åstas mormor var på den tiden en kuet person, hun utfoldet seg egentlig først etter sin mors død. Men det hadde vært for sent.

Morfaren hadde emigrert til Australia på svigermors regning. Mormorens nærmeste venninne hadde dradd sammen med ham, i en slags protest. I Australia hadde de to blitt glade i hverandre og hadde fått to barn. De bestemte seg etter noen år til å dra hjem for å få en skilsmisseordning. Den var også blitt forhandlet frem med svigermor. Astrid hadde gått med på den under protest. Vilkåret var ikke ta kontakt med datteren eller hennes familie. De to hadde i alle år hatt god og nær kontakt med Astrid, spesielt etter at hennes mor gikk bort og enda mer etter at Åstas mor døde.

Ragna lo plutselig og sa at nå aktet hun å sjokkere Åsta. Hun hadde vært så sjenerøs i sin takknemlighet for at Gustav legalt ble hennes, at hun hadde tillatt mannen å ha sex med sin første kone.

Hun syntes at hennes kusine trengte til det og på den tiden var det ikke lett for Astrid å finne en mann å pule med; spesielt ikke med den moren hun hadde. Åsta rødmet ikke en gang, sa bare ”så fint og sjenerøst”. Åsta syntes at dette var noe av det beste hun hadde hørt på lenge; hun hadde trodd at mormoren forble et sexløst menneske etter at mannen døde, altså etter at de ble skilt. Og hadde syntes synd på henne. Både Ragna og Gustav lo hjertelig og lettet. Ragna rødmet og sa at dette var da ikke alt, de tre hadde også hatt trekantsex, noe som kanskje var normalt nå-til-dags men som den gang bare var en myte.

De var jo glad i hverandre, alle.

Nå var det Åsta som lo og gråt av glede. Dette var sannelig mennesker hun var glad for at hun hadde truffet. Hun omfavnet dem begge og sa hun virkelig følte seg i slekt med dem. Ragna sa at det var hun da sannelig, i slekt med begge. Hun selv hadde vært Astrids kusine på farssiden, så hun var da sannelig også en i slekta, selv om stemormor kanskje var nærmere.

Åsta fortalte mer om seg selv, at hun hadde en kjæreste som bodde alt for langt borte. Og at hun derfor i felles interesse hadde sex med mennesker hun følte for, både kvinner og menn og av og til begge deler. Så trekantsex syntes hun det bare var fint at også andre, selv i den eldre garden, hadde. Åsta tillot seg å lage skille mellom sex i kjærlighet, sex for å få barn og sex for å tilfredsstille sjelens og kroppens behov. Det ble mest av det siste. Ble de sjokkerte over henne? Dette var jo ikke noe man lærte opp sine barn til, vel?

Åsta fortalte at da hun en eneste gang, ganske nylig forresten, hadde diskutert sex med sin var, så hadde han kommet med visdomsordet: ”Selvlært er vellært”.

Åsta sa at hun aldri hadde trodd hun kunne diskutere sex med noen to generasjoner eldre. Gustav sa at det var vel heller sine foreldre eller barn man holdt kjeft for, besteforeldre og barnebarn hadde en mye friere tone mellom seg. Slik var det i alle fall med deres andre barnebarn. Åsta skulle da sannelig få treffe dem også.

De hadde laget en full oversikt over sine etterkommere, som delvis var tante og onkel og delvis kusiner og fettere. De glemte det med ”halv” så var alt mye enklere. Nå skulle Gustav og Ragna fortelle dem om Åstas besøk. Alle visste at Åsta fantes, men ikke hva hun het og hvem hun var. De hadde aldri lagt skjul på henne, annet enn for å leve opp til løftet sitt. Gustav rødmet, da han sa at de var nok blitt kjøpt til taushet en gang i tiden, men de hadde trengt pengene og Astrid ville evne å gi sin datter all den omsorg hun trengte. Og så var dette med deres egen kjærlighet til hverandre.

Begge mente at Åsta lignet mye på sin mormor, kanskje hadde hun oldemorens styrke? Åsta skummet listen over slektninger og sa som sant var, at hun kjente da noen av disse navnene fra før. Antagelig også noen mer personlig. Om de nå var de hun trodde.

Ragna og Gustav syntes det ville være hyggelig med et samlet familiemøte. De ble fort enige om en dag. Da Åsta gikk, sa Gustav spøkende at det ville altså ikke bli noe sexorgie, den tilstelningen. Det ble den heller ikke. Men at familiesammenføringen førte til at Åsta fikk en lang herlig weekend med sin halvfetter Gustav, at det også ble annet som fikk senger til å knirke, det er andre historier.