Det sto en dødsannonse i avisen. En blant mange. En mann på nær hundre år med et navn jeg gjenkjente. Jeg hadde egentlig aldri kjent ham, men vi hadde arbeidet i samme firma. Ikke samtidig, Karlsen var pensjonist før jeg begynte som volontør. Men jeg hadde snakket med ham eller helst hørt på ham, på julebord noen ganger når det for lengst var sengetid.

Jeg gikk i den begravelsen. Vi var ikke mange. Men jeg ble gjenkjent av og kjente igjen en gammel flamme. En jeg var avstandsforelsket i en gang. Ikke forbandt vi hverandre med Karlsen, Trude spurte om jeg kjente gammelonkelen hennes. ”Ja og nei”, måtte jeg svare. Jeg husket ham bare fra festlige samvær hvor han fortalte historier. Og syntes spontant han fortjente å bli fulgt til graven.

Trude mente at jeg fortjente å bli invitert på en kaffe. Det var ikke planlagt noe etterpå, det var bare henne og en fetter av familie tilbake. Og de hadde ikke annet til felles enn at de arvet det som måtte være igjen etter livet på pleiehjemmet. Antagelig null etter at gravferden var betalt.

Vi oppdaterte oss på hva livet hadde gjort med oss siden skoledagene. Ingen av oss var velsignet eller belemret med barn, begge hadde hatt forhold som hadde begynt, vart og sluttet uten de store overskriftene.

Om ikke annet, utvekslet vi kontaktopplysninger. Jeg lovet bort en middag som takk for kaffen. Jeg hadde baktanker. De var ikke underbevisste. Trude virket mer intenst på meg der på gravferdskaffe enn den gangen jeg var forelsket. Det måtte være kombinasjonen av henne og gamle historier Karlsen hadde fortalt som gjorde meg kåt og modig.

Den gangen hadde historiene virket grove, heller ikke nå fortonet de seg som noe fra søndagsskolen. ”Mannfolkhistorier” het det visst en gang i tiden, ”griseprat” var et uttrykk andre brukte. Ikke så mye med griser å gjøre, bortsett fra mannsgriser.

Før jeg ringte til Trude tenkte jeg etter om jeg husket sammenhengende historie fra Karlsens munn. Han hadde vært en ”bukk”, helt klart; altså om han snakket sant og ikke diktet. Alt jeg husker av det han fortalte, var en generasjon gammelt allerede da. Det eldste jeg hørte om var da han som 17-åring hadde begynt ”i lære”, det var i gammelgrossererens tid. Han hadde fått i direkte oppdrag av sjefen å dra hjem til ekskona hans. Iflg. grossereren var dama gærn. Hun gikk aldri ut etter at grossereren hadde kasta ut en type som var ute etter penga hennes.

Grossereren hadde lovet å skaffe henne kuk nok som plaster på såret, da han fant seg ei ungmerr som kunne gi ham en sønn.

Det hadde nå altså vært Karlsens kuk som skulle brukes. Betalt overtid skulle han få, for hver bidige time, uansett. Bare gammelgrossereren fikk fred for dama.

Det var kortversjonen. Han hadde hatt prøvetid i firmaet. Da det ble spørsmål om lære og kontrakt, ble unge Karlsen kalt in til forhør hos grossereren. Han hadde måttet svare for seg om han hadde fast følge. Det hadde han ikke hatt. Grossereren hadde da spurt om han hadde hatt kvinnfolk. I overmot hadde han svart ja. Karlsen hadde fingret i en fitte, men aldri hatt kuk inne. Han hadde fått klar beskjed om at han var alt for ung til å binde seg. Det var da han hadde fått tilbud om overtid. Offisielt skulle det være betaling for hagearbeid i grossererens hage.

Ekskona hadde vært både på asyl og på privat pleiehjem. Nå var hun ufarlig for alle, også seg selv. Bortsett fra at hun trengte en kuk til å kose seg med.

Frua var grei hun, bare innmari kåt og sugen. Over den alderen hu’ kunne få seg unge, så Karlsen hadde både blitt ungen hennes og elskeren hennes. Bare det å ha naken kuk i våt fitte så ofte han lystet og få betalt attpå, var en fryd. Bortsett fra alt han lærte. Helt fra bånn. Dama var godt innpult. Kanskje hadde hun vært pleiehjemmets faste hore. I alle fall ble Karlsens svenndom borte i en fei.

Hagearbeid ble det etter hvert på flere måter. Han lukte ugress hos grossereren og plantet løk og slo plener. Godt betalt det også. Men hagearbeidet i ekskonas skritt var morsommere og bedre.

Han lærte å grøfte og drenere, også i fitta. Han lærte å rydde i krattskog, også rundt fitta. Han lærte å spare penger på bok, hadde jo ikke tid til å bruke noen.

Karlsen hadde vært en diskret ung mann, han hadde blitt betrodd både i firmaet og på ”hjemmebanen”. Han hadde nok prøvd seg senere med jevnaldrende kvinner, men det var alt for mye blyghet og nei-ord for ham. Karlsen hadde holdt seg til kvinner over fertil alder. De sa bare ”ja”, ”jatakk” og ”ta meg” men gjorde desto mer. I lange perioder var han mistenkt for å være skaphomse av kollegaene på jobben. Ikke ham imot, at de trodde det. Da slapp han innpåslitne ungmøyer.

Frua hadde vært storfornøyd med Karlsen, hadde ikke lenger behov for å gå på bar for å få med seg en eller annen fyr. Grossereren hadde også vært fornøyd, han sparte mange penger fremfor å måtte betale for pleiehjemsplass. Etter hvert hadde det gått opp for Karlsen at grossereren aldri var blitt skilt fra dama. Han bare lot som det. Karlsen sladret ikke så lenge noen av de to levde.

Om det var grunnen til at Karlsen hadde avansert fra firmaets altmuligmann til transportsjef med ansvar for bilparken, er uvisst. Karlsen selv hadde glist og sagt at han var nå spesialist på understellsbehandling da.

Et annet år hadde Karlsen fortalt om andre av sine damer. Ettersom de var en generasjon eldre enn ham, så var han sikker på at han ikke sladret om noen levende. Jeg var frekk nok til å spørre, husker jeg, om han aldri hatt satt barn på noen, slik han drev brannslukning inne i kvinner. Karlsen hadde glist og svart at jo da, han hadde hjulpet en kvinne på vei, men med ektemannens velsignelse. Men det var unntaket.

Karlsen hadde hatt størst glede av kvinner som var ferdig innpulte, da kom han til dekket bord. Men han hadde tatt noen mødommer fra gammeljomfruer som ville synde før de døde. Godt betalt hadde det vært, både i naturalia og kontanter. Naturalia var selvfølgelig også mat og drikke.

Karlsen hadde skrytende hevdet at de kvinner han hadde hatt, alltid ville ha mer av ham. Han hadde ikke gått i detaljer om nesten noen. I alle fall hadde jeg aldri skjønt hvem han snakket om. Bortsett fra den første utkommanderingen hans, holdt Karlsen navn ute av historiene. Det interessante for en ung volontør var å høre fra en annen verden i en annen tid. Den gangen prevensjon var pessar eller kondom og hvor Karlsen brukte jomfruolje på jomfruer. Det gikk år før jeg skjønte at det var olivenolje han snakket om.

Det hadde vært eventyrlig å høre den gamle knarken snakke om naken kuk og saftfull fruefitte, om gjennompult og kåt kvinne. Året etter forsto jeg mer, da hadde jeg hatt litt mer erfaring enn runk og en enkel nervøs pikefitte. Da skjønte jeg nesten hva han snakket om.

Den tredje gangen jeg så Karlsen på fest, hadde jeg bedre ting å foreta meg enn å høre på ham. Da fulgte jeg Britta hjem og i seng. Mye bedre med en fitte rundt kuken enn i en historie.

Jeg innrømmer det. Jeg hadde senkvelden med Britta i tankene da jeg ringte til Trude. Den gangen hadde jeg ventet meg mer enn jeg fikk. Kvelden sluttet med et munnkyss og litt gjensidig grafsing og gramsing. Utenpå tøyet. Jeg husker at jeg tenkte da jeg gikk hjem til meg selv, at det hadde vært mye morsommere å høre på Karlsen.

På den andre siden, Britta skulle jeg møte på jobben. Å pule med kollegaer er ikke alltid like lurt.

Trude var villig. Til å spise middag med meg en fredag etter jobben. Vi gikk på skjeve og skakke Restaurant Engebret, stedet der man virker mer beruset enn man er. Maten var spiselig, vinen drikkbar, servicen upåklagelig og praten fortsatte om gamle felles venner – og også noen uvenner og lærere.

Kort sagt, likt ethvert annet treff mellom noen som har kjent hverandre. På vei mot å kjenne hverandre på nytt. Underbevisstheten min var full av fortrengt kåthet. Vi var langt fra nådd frem til stadiet hvor spørsmålet er ”skal vi pule hos deg eller hos meg” så jeg spurte litt mer forsiktig om hun ville ha kaffen på Engebret eller hos meg.

Trude ville ingen av delene, hun foretrakk kaffen hjemme hos seg selv. Hun ville mye heller hive ut en fyr enn å gå alene hjem med uforrettet sak. Jeg tolket det som hun ventet seg et eller annet, uten riktig å vite hva jeg ville eller sto for. Helt greit for meg. Jeg hadde ikke tannbørste i jakkelommen, bare en trepakk rosa kondomer i lommeboka. De siste var alltid med, en slags førstehjelpspakning.

Trude bodde pent, i arvet leilighet på Skillebekk. God plass, men femte etasje uten heis. Senere fikk jeg vite at hun testet menns form på om de tok trappene lett. Gjorde ikke en mann det, var han ikke bryet verd å ha med opp i senga.

Jeg hadde bestått trappeprøven. Det visste jeg altså ikke da, Jeg hadde bestått et par andre tester også. I alle fall hadde lemmet mitt stått når det skulle og der det skulle. Trude kastet meg ikke ut.

Jeg fikk brukt alle tre kondomene og to sorte fra hennes beholdning før jeg ble sendt hjem for å hente den champagne-flasken jeg hadde hatt parat, i tilfelle hun ville hatt kaffen hos meg. Trude satte pris på at jeg brukte kondom, ikke at det var nødvendig. Trude syntes at akkurat det var tegnet på en gentleman. De sorte var noe som var blitt til overs etter en annen av slagsen. Han sto ikke distansen fullt ut og ”snublet på siste oppløpsside”. Hun fniste plutselig da hun sa det, fordi det minnet henne om onkel Herman, altså Karlsen. Jeg skulle få historien en annen gang.

Det hadde vært en virkelig anstendig natt og oppvåkning sammen med Trude, altså riktig uanstendig. Vi må ha funnet hverandre løfterike og knullbare. Vi hadde begynt å bevise for hverandre at dette visste vi noe om. Ingen grunn til å legge skjul på at det var lenge siden henholdsvis svenndom og jomfrustand var forlatt.

Da jeg på lørdagsettermiddagen var hjemom, tok jeg også med toalettsaker, ren skjorte og sokker, sånn for sikkerhets skyld i bagen. Pluss en ekstra flaske sekt i tillegg til den jeg hadde lovet bort.

At jeg hadde hatt med meg kondomer satte hun pris på, men jeg behøvde ikke å bevise mer enn en natt at jeg var en herre. Heretter vil hun ha ren vare og skikkelig sprut, både her og der. Ja altså, både champagnebobler og annet til innvortes glede.

Trude viste seg å være et råskinn. Noen opphøyd lady var hun ikke. Leken ble annerledes intim når vi slapp å tenke på at hun ikke skulle besudles med sæd. Å slikke fitta hennes etter kondomknull var ikke helt det samme. I løpet av helgen la vi grunnen for en rekke ritualer oss i mellom.

At hun kunne tenke seg å bade i champagne, det kunne vi ikke oppfylle. Men at fitta hennes ble fylt til randen med sprudlevann og at jeg brukte henne som drikkefontene ved hjelp av hennes muskler var et spennende og vått evenement. Skjede og fittemusklene var helt spesielle.

Jeg har aldri opplevd et så sugende kjønn som hennes. Trude viste en evne til å få kuken inn og la musklene hennes bearbeide oss begge inn i våte orgasmer. Det helt spesielle var at hun evnet å holde kuken på plass i dypet av seg også etter utløsningene våre. Det var som den i slapp tilstand ble sugd fast og holdt inne i henne helt til den ble egget av varmen og musklene til å vokse og å bli stor igjen.

Jeg var avstandsforelsket i Trude som ungdom, nå ble jeg nærforelsket i kjønnet hennes. Vi gjorde hverandre lystne og lekelystne, kjønnet hennes, kjønnet mitt, Trude og resten av meg. Vi oppførte oss som naturbarn, helt uten hemninger når først vi var blitt kjent igjen. Vi lærte å kjenne naturens begrensning i antall innsprøytninger jeg kunne gi henne i løpet av en natt eller en langweekend. Vi fant andre løsninger av hvordan Trude kunne komme. Hos henne var det ingen begrensninger. Trude kunne få orgasmer uten tall, noen overfladiske, noen dype, noen nær kramper, noen med stønn, noen med hyl og noen nær overgangen til Nirvana. Alle forplantet seg til meg.

Trude selv mente hun i et tidligere liv måtte ha vært yppersteprestinne i et hedensk tempel, opplært av guder i kunsten å elske med hele kroppen. Jeg erklærte meg enig, bortsett fra at jeg ikke var en gud, bare følte meg som en når det gikk for oss.

Det var natt til mandag hun fortalte meg om Karlsens siste oppløpsstrekning. Karlsen var blitt rammet av demens, kanskje Alzheimers. Selektiv demens, som ikke rammet kjønnet hans og hvordan det kunne brukes. Han levde på institusjon de siste fem årene av livet. Trude og fetter Hans vekslet mellom å besøke ham selv om han ikke lenger visste hvem de var.

Fra den meget sympatiske sjefen på aldershjemmet hadde Trude, men ikke Hans, fått vite noe om onkel Hermans spesielle meritter på hjemmet. Karlsen var en av få menn som beholdt mye av sin virilitet inn i alderdommen. At gamle menn og for den saks skyld også eldre kvinner koste med seg selv, forekom ofte. Men onkel Herman ville mer og gjorde mer. Han var, pent uttrykt, aldershjemmets grabukk.

All bestyrerinnens erfaring tilsa at sex gjorde pasientene eller klientene godt. Enten det var selvkos eller ikke. Herman Karlsen pulte med demente damer. Bestyrerinnen mente at det var en menneskerett hun ikke hadde noen rett til å hindre. Både kvinne og mann visste hva de gjorde, når de gjorde det. De var ikke på en overvåkingsanstalt, aldershjemmet var deres hjem. Med rett til å lukke døra bak seg. Ingen av pasientene husket noe fra dag til dag; hverken onkel Herman eller damene. Han var ufarlig, var aldri nærgående med noen under seksti.

Trude kniste henrykt da hun fortalte meg om aldershjems-aktivitetene. Hun var overbevist om at bestyrerinnen hadde testet ut onkel Hermans evner til å tilfredsstille en kvinne. Selvsagt på fritid, det var sikkert strengt ulovlig å ha ”samkvem” med beboere.

Kanskje for å teste ut hukommelsen hans også, kommenterte jeg. Men det var ikke det som var poenget. Herman Karlsen hadde omkommet midt i siste akt. Han døde bokstavlig talt med stå-kuken omfavnet av fitte. Det måtte ha vært en god måte å dø på. Jeg var enig med Trude. Jeg sa at han måtte ha dødd som han levde. Akkurat da passet det å fortelle mine minner om Karlsens historier.

Trude hadde ikke noe i mot å høre dem. Onkel Herman hadde aldri fortalt noe slikt, som hun hadde hørt det. Kanskje til menn i familien, men antagelig ikke. Derimot husket hun brokker om at onkelen var ”enkers trøst” langt tilbake i tiden. Nå satte hun det litt mer i sammenheng med en erindring om en liten episode noen år etter faren hennes døde.

Trude hadde nok vært elleve-tolv år og på vei inn i puberteten. Onkel Herman hadde spist middag hjemme hos dem minst en gang i måneden så lenge hun kunne huske tilbake. Snill gammel mann.

Moren hadde for lengst forberedt Trude på menstruasjon og fortalt mye om hvordan barn ble til og hvordan man ikke fikk barn for tidlig eller flere enn man kunne oppfostre. Hun visste at hun hadde sett foreldrene leke da hun var liten, altså pule, uten at det var lagt noen tabuforestillinger inn i det. Foreldrene hadde helt naturlig alminneliggjort sin lek, altså ikke noe å bry seg om. Det hadde gjort at Trude aldri hadde fått noe tidlig behov for prøve ut kjønnet sitt.

At hun nå lå her med meg var altså en helt naturlig voksenlek, ikke sant? Spurte hun liksom halvblygt og red meg som en besatt kvinne inn i mandagsmorgenen. Trude overgikk den helgen alt jeg hadde opplevd med en kvinne.

Men altså, tilbake til Karlsen. Han ikke bare vært til middag, han hadde overnattet noen ganger, kanskje ofte. Trude hadde sett ham naken den gangen, med ståkuk. Større enn den Trude nå hadde ridd, helt sikkert. Jeg hadde noe å strekke meg etter, altså.

Karlsens var den største tissen hun hadde sett til da og hun hadde nok glant. Hun husket at han med snill stemme hadde sagt at det ikke var pent å stirre på noen, så Trude hadde gått tilbake til sengen sin og ikke tenkt mer på den, før nå. Kanskje hadde Karlsen vært morens trøst også.

Klart moren hadde trengt en mann å knulle med. Ikke så opplagt for barnet Trude som for den voksne kvinnen Trude. Hun skjønte nå at Karlsen sikkert hadde vært god å ty til i nødsfall. En syttiårig elsker var vel helt greit, hadde ikke jeg tenkt å knulle damer når jeg ble sytti? Selv om jeg ikke hadde den største kuken hun hadde sett, passe stor riktignok, akkurat passe stor, forresten.

Jeg var frekk og sa at selvfølgelig ville jeg gjerne fortsette å knulle Trude etter at jeg var sytti, om jeg kunne være til trøst og glede for en eksjomfru i nød. Trude kysset meg og hvisket at jeg var en riktig søt gentleman.

Var det Karlsens skyld at jeg fikk for lite søvn den weekenden og gjorde dårlig nytte for meg på jobb den mandagen? En skikkelig dagenderpåblåmandag var det. Det var i alle fall Karlsens skyld at jeg hadde gått i hans begravelse. Karlsen hadde dødd i en gledesstund. Den mandagen tenkte jeg på den stakkars dama som lå med død mann på seg og i seg.

Det spurte jeg Trude om, neste gang.