Debutåret 1970/1971
DEL 6, 2: Astrid - Besøg hos Dagrun

ASTRID

Astrid kom forsinket tilbake til byen. Kontakten fra før jul ble gjenopprettet, på samme måte. Astrid hadde tydeligvis lyst, men jeg slapp aldri skikkelig til. I et frikvarter klaget jeg min nød til Johanne.
"Me må freiste hjelpe de' Petter. Neste gong bed du oss begge ut på kino, hell' teater."

”Spellemann på taket” - med vekselvis Lasse Kolstad og Rolf Just i hovedrollen. "Fidler on the roof", kanskje var det noe for damene. Og skulle jeg kanskje ta de med på restaurant etterpå, og selv komme meg ut på en slik for første gang. Uff ..., restaurant jeg? -- med to damer. Jeg som med nød og neppe beveget meg inn på "kaffistova". Nei, jeg fikk sammensverge meg med Johanne. Johanne var verdensvant nok til å steppe inn som den som inviterte, hvis vi betalte hver for oss altså, så kunne vi to unge være "barna" hennes. Spellemann på taket den kvelden var Rolf Just. Forstillingen var bra. Etterpå havna vi på restaurant.

God mat og diverse vin/øl satte oss i stemning, og omsider befant vi oss hjemme i stua hos Astrid og Johanne. Endelig i havn? Johanne hadde mer igjen av drammen fra jula og stemningen steg mot taket.
"Du ska'kje bry de' Astri' om eg e' her. Kline me gut'n no, "gorrinj" så dei sei' der han kjøm frå. Du ska sleppe'n te. Får'n kosa seg litt med’ de' først, får du plass te' utysket."
"Jammen. -- dæ sei hain e' så stor, dæ sei' han ha' en kjæmpe diger ein."
"Han e' kjempestor, - e' ha testa'n!"

"Ka' ha'n gjort? Har'n logge mæ de’? Ha'an knulla dæ?” "Jepp, de' va' vel hellan e' så knulla han. Han fekk me' sprengkåt, og så forførte e' han. Og det ska' e' sei', han fikk me' så kåt at det rant tå me' og scvupp, - så va'n i bot'n." "Ja, mæn du e' gammel, stor og romsli'".

"E' nei, - kjenn her."

Johanne spratt opp fra sofaen og stilte seg foran Astrid, grep tak i handa hennes og pressa den opp i skrittet sitt.
"Kjenn' du den hårlause jomfrua?
Astrid kom innom trusa og plasserte pekefingeren rett i fitta til Johanne. Det ble stille mens Astrid kjente etter. Plutselig begynte hun å bevege handa. Astrid hadde funnet noe.

"Johanne, du er trangere enn meg, og du e' fri før hår." "Han er også hårlaus, det sørga e' for. Han er så glatt som ein unge." "Fikk du 'an inn i dæ? Var det vondt? Var den ikkje førr diger?" "Nei, han va’ alle tiders." Johanne begynte å vri seg på fingeren til Astrid.
"Det går bra, bare du er kåt nok, og våt nok."
Johanne trev tak i handa mi og med ett fingerpulte jeg fitta hennes sammen med Astrid. Johanne glemte meg, og sine lovnader om å stå meg bi. Hun tenkte for øyeblikket bare på seg selv. Astrid ble storøyd da hun så Johannes reaksjon og opplevde det samme voldsomme utbruddet som jeg hadde opplev for noen dager siden. Men alt har sin ende. Etter en formidabel, ekte, våt og varm Johanne-utløsning, glippet hun med øynene å gjorde til kjenne at hun ikke hadde glemt meg. Astrid skalv av det hun hadde opplevd, var våt i øynene og tydelig på gli. Hun slikket seg om munnen. Johanne gikk til ”jobben” med liv og lyst. Nå skulle lovnaden til meg holdes.
”Få kjenn’ Astri’. Du er kliss våt! Ein go’ begynnelse.”
Johanne hadde fått flere fingre opp i fitta til Astrid. Med den andre handa begynte hun å kneppe opp Astrids bluse. Glidelåset i sida på skjørtet ble revet ned og straks satt Astrid der i bare undertøyet. HerreGud så herlig hun var! Den lysebrune huden ble fremhevet av det minimale hvite undertøyet. For ikke å snakke om det ravnsvarte håret. Astrid var så lekker at jeg holdt på å sprute i buksa.
”Her ska’ du sjå Petter: E’ ho ’kje fin? Ho Astri og du e’ de’ finaste pare’ e’ veit tå! Sjå her Petter, ikkje eit einaste gram feitt. Ho har musklar. Dei he’ ho fengje av all fisken dei heng på hjell opp’ i Nord-Norge, - seie ho. Og sjå – slike fine, faste tatta’. Tatta’, nei farr! Det er pupp av finaste slage’ det Petter. Verry Supperior!”
Johanne vrengte av henne BeHå’n. Ut spratt et vidunderlig tvillingpar, som jeg bare hadde fantasert om. Lys brune, spenstige, passe store og struttende rett ut fra kroppen. Store, mørke – rødbrune vorter, - med antydning til sorte hår. Ikke noe som hang og slang der i gården. Alt struttet, og det gjorde det på meg også. Jeg var dødskåt og trodde glidelåsen skulle sprenges i den nye buksa jeg hadde kjøpt hos ”Ferner’n”.
”Kjenn på puppa’n Petter. Det e’ nokka anna enn flæsk’tatta’n mine de’, og de derre kanonkula’n te’ fru Jensen.”
Johanne plasserte hånda mi på Astrids bryster. De var harde som tennisballer. Vortene som struttet opp fra de mørkebrune gårdene var noen skikkelige munnfuller. Jeg gapte over den ene brystvorta. Himmelsk, så herlig Astrid var! Jeg vrengte av henne resten av tekstilene og hadde under meg det vakreste kvinnekjønn jeg kunne tenke meg. Fra den tett bevokste ”musbakken” snodde håret seg i en spiral oppover den spenstige magen og avsluttet i en smal spiss inn i navlen, mørkt og tett. Ikke det at jeg hadde så mye greie på det, men her måtte det være sydlandsk blod i årene. En mye tynnere stripe kullsort dun snodde seg videre oppover magen mot de herlige brystene. Med god hjelp av Johanne bendte jeg lårene til side og dukket ned i rosa. Verken før eller senere har jeg sett slik fitte. Lag på lag som ei rose, ikke diger og forvokst som Johanne sin. Det lukta herlig, søtt og ungt. Ikke av gammelost som Johanne sin. Jeg slikket og slafset. Klitoris var passe stor og smatt inn mellom leppene mine. Jeg suge helt i ekstase.
”Best at jeg holder’n heit for deg Astrid’!”
Som om det var nødvendig. Johanne la seg over ryggen min. Jeg ble kliss bløt av det svettende flesket. Jeg kjente den trauste handa innom gylfen, med ett godt tak om kuken. Sakte, melkende runking, holdt junior på topp. Samtidig kjente jeg en pekefinger på vei inn i Astrids fitte. Johanne testa tilstanden på sine to protesjeer. Selv om jeg var svært opptatt i øyeblikket, spanderte jeg en hånd på Johannes fitte. Jeg gnikka og kløp i den store, siklende, stinkende fitta.
”Astri’ du e’ i hvert fall ikke jomfru. Og du e’ kliss våt. Du er klar til å ta i mot gromgutten”.
”Æg e’kje jomfru. Onkel Bastian ordna det. Da va’ æg bærre 15 år gammal, snart 16 og lovli’. Mæn de va’ æg så’ ville det.”
Johanne hadde full oversikt. Astrid var helt i ekstase. Den nydelige jenta var helt i 100, og vel så det. Johanne overtok kommandoen.
”Nå skal du få sjå’n, Astri’. Men e’ vil ’kje høyr eit or’ om størrelsen. E’ ha' bestemt at den må vera så stor åt de',”
Johanne vrengte av meg bukse og truse. Junior pekte til himmels mellom skjorteflaka.
”Sjå Astri’ er’n ’kje flott. Dette er en ekte Vestlending, på sitt beste! Dette er selveste Romsdalshorn!”
Astrid undertrykte engstelsen og studerte juniors prakt på nært hold.
”Æg har aldri sett Romsdalshorn, men den dærran der minne mæ’ mykje om Hamarøy-skaftet.”
Hva i helsike var det der skaftet for noe? 2 år senere, under militærmanøver i Nord-Norge så jeg Hamarøy-skaftet, eller ”Hamarøy-kuken”, som de lokale guttene benevnte fjellformasjonen. Da skjønte jeg hva Astrid hadde ment.
”No Astri’ ska’ vi teste’n. Du kjenne at eg e’ minst like trang som du. Sjå her: Greie eg han, så greie du.”
Johanne satte seg skrevs over junior, grep tak og styrte redskapen rett i fitta. Med et jump, fikk hun den til å gå til bunns. Johanne var på veg til ny utløsning. Og jeg likeså. Nei, så pinadø ---, i kveld er det Astrid sin tur. Du tror vel ikke at du skal få satsen min i dag også. Med den trange fitta Johanne hadde, var jeg sikker på at utblåsinga ikke var langt unna. Jeg slet Johanne bort fra kuken min, trev tak i Astrid, la henne på rygg og trengte meg inn. Astrid møtte meg med en gang i kraftige motjukk. Jeg gikk rett til bunns. Fitta var glødende, pulserende, herlig trang, våt og deilig. Astrid og jeg red i en rytme, som om vi hadde trent sammen i årevis. Det nærmet seg utløsning for meg. Men, aller først gikk Astrid opp i bro.
”Hærre Gud, korr go’ du e’!! At de’ går an å få ein slik kuk i sæ! Æg ælske dæ, æ kunn’ eta dæ’ opp.”
Stemmen til den flotte jenta ble som en tåkelur. Astrid ulte!
”ÅååååÅÅÅ! UuuhH! No kjæm æ, - mamma, bæsta, Johanne kjære dæ’, hjælp mæ! – det gåår! Uuuuhh! ”Hain tykje”, korr godt de’ e --- Ååååååååååå!”
Orgasmen sto ikke tilbake for Johannes. Det var fantastisk å kjenne at det gikk for Astrid. Jeg glemte meg, konsentrert som jeg var om det som skjedde under meg. Junior var fortsatt stiv som en påle. Men, - dårlig ladning ga ingen skudd. Med ett kjente jeg to kraftige hender rundt midjen min. Jeg ble røska opp fra Astrids hete, pulserende favn.
”No he’ ho de’ godt! Etter søt kløe kommer sur svie. Det må vi unngå. Ikkje noko unga’ her!”
Jeg ble ”slengt” ut på gulvet. Johanne hivde seg over meg. Straks Astrid fikk summet seg kom også hun. To varmblodige kvinnfolk, siklende etter godteri, tok junior under bearbeidelse. Kort etter sto’ spruten mot taket.
”Trøkke’ e’ bra. Stå på gutt! De’ sei e’ de’ Astri’, likar’ kar-kuk får du ’kje ’ti fittå di!”

BESØK HOS DAGRUN

Astrid, over og ut
Dagrun hadde gitt meg adressa si. Vel, mente jeg at jeg var opptatt med Astrid. Men, hun var fortsatt prippen. Og en dag slo Astrid opp!
”Vel var du god Petter, men fortsætt’ vi går de’ lukt te hælvetes, og han Tykje (djevelen) kjæm og tæk oss! Både mæ og dæ! Kuk’- apparatet ditt e’ så dæ’ sei’. Slik gjær du ’kje folk me. De’ e’ te’ å dræp folk me’, eit drapsvåpen.”
”De’ va’ vel det beste Petter,” sa Johanne.

”Ho Astri’ heve fengje slik godheit for han lektor Olsen. Ho vart spretta av onkel’n og likar vel best dei kara’n som e’ tjuge år eldre. Ikkje skjøna’ e’ kva ho vil me’ den lille feite gamle kæll’n. E’ tru’kje han he nokka te kuk hell’. E’ trur de’ e’ ein slags innskrumpa leikesak. Men ho Astri’ om det. Vrakar ho byens største, stivaste, mest hardtsprutande brannslange, som sløkkje’ brann i alle slags hus, og spesielt i gamle fjøs, - e’ ho eit tosk’-hau. Men, de’ e’ nå de’ dei leve av i Nord-Norge. Ho e’ født me’ ein Torsk føt-imyllå. Og de’ seie’ e’ Petter’n, fengje du lyst på feit kjerring, me’ mykje å gje, vinke åt me’.” ”Eg stille’ opp Johanne! Du e’ de’ beste e’ ha’ kjent.” ”Petter, e’ veit du lyg, men du e’ tilgjeve. De’ e’ godt før ei gammal, feit kjerring å’ høyre slikt.”

”Kom igjen Johanne!”

Kort etter var alle sluser åpne. Johanne var seg selv lik. HerreGud og klokker’n for et kjempeknull det ble! Utpult, svett og jævlig, men svært tilfreds, sto jeg på bussen ned til byen. At jeg hadde vært forelska i Astrid var ikke til å komme forbi. Nå var det slutt. På et stoppested kom det på ei inntørka kjerring, med en nyklippet, stusset og påkledd puddel på armen som hun plasserte i fanget da hun satte seg. (”Jævla fett-hund! Er det noe å holde på med da, når jeg kan stille med byens største, men f.t. forsmådde kuk! Klokkersønnen fra Vestlandets metropol, fjordbygda!”) Tanker er gratis. Og akkurat nå ga jeg blaffen i Astrid, blåste Johanne en lang marsj og ønsket Klara dit pepper’n gror. Jeg skulle sannelig ikke bli fri for fitte? Garantert en hel haug med minst like flotte fitter i denne møkkabyen. Uansett, Klara var alltid til stede, Johanne likeså, og det siste året hadde fått fram det perverse i meg. Hva med å koble Klara og Johanne? Fytti’ rakkern’n! En dag skulle jeg kanskje sørge for at de der to ”dassa” skulle få kjenne kuk så det holdt en stund.

Jeg var ovenpå!

I palasset oppe i åsen

Det gikk bra nok en stund den vinteren, uten at det ble noe skikkelig nytt på meg. Vel hadde jeg Klara ridende over meg, når det passet henne, natt og dag. Det ble stereotyp knulling. Jeg fikk stå og Klara ble knulla, og jeg ble knulla av Klara etter alle kunstens regler. Det ble etter hvert så ensformig at jeg ble lei det hele. Men problem med å få den til å stå var det ikke. Junior sto på kommando. Jeg behøvde bare å gi en ordre, samtidig som jeg tenkte på alle fittene jeg hadde opplevd det siste året. Vaske seg, ta en dusj i ny og ne’, Klara eller jeg ved kikkehullet.

Johanne var ofte frampå og ønsket seg litt forpleining, og noe falt det jo på henne også. Jeg funderte fortsatt på on jeg kunne kople de to kjerringene. Vel, liggende, jukkende, knullende. ”Jævla Gra’ball” som vertinna kalte meg. ”Kåting,” som Johanne sa. Kåt, og det spruta! Nervene vibrerte som virrer. Nå var jeg blitt lei av ”gamle” feite kjerringer. Og det rare var at Dagrun ikke hadde vist seg nede i byen etter første besøk. Jeg trodde ikke Dagrun hadde tatt skrekken, men det var kanskje andre ting som opptok henne? Jeg hadde fått Dagruns adresse oppe i Åsen. Og en lørdag formiddag tok jeg bussen opp.

Jeg ringte på døra til den enorme villaen og ble mottatt av husets FRUE. Vibeke! Klaras niese var Dagruns …?
”HerreGud, hva er det du vil? Kommer du hit med kjempekuken din? Det var ikke med i beregninga. Vi hadde det forferdelig bra Petter. Jeg har hatt lyst på deg natt og dag siden nyttår, men du kan ikke komme hit straks du får lyst. Det er bedre jeg kommer ned til dere. Er du gal? Kom deg vekk herfra før direktøren kommer hjem! Klart jeg har lyst på deg, med det du har i buksa – dæsken, jeg er kåt allerede! Men du kan ikke komme hit til vårs! Dra hjem’att til Klara, så kommer jeg sent i kveld.

Kjære deg, dra din veg, hushjelpa blir nysgjerrig også!”
”Sier du at du skal besøke Dagrun. Dæven, er hushjelpa vår, henne på dassen i ungdomshuset? Hysjhhh …, Petter, du e’ pinadø det kåteste mannfolket jeg vet om. Hysj, kom inn!”

I all stillhet ble jeg losa inn i det digre huset, tre trapper opp og inn på et stort loftsværelse.

”Nå får du slå deg til ro her Petter, så ikke samboeren min og slekta hans oppdager deg riktig ennå. Du får belage deg på et lengre opphold” ”Jammen, jeg må på skolen igjen på mandag.”

”Det får vi nå se på. Du må presenteres inn i den jævla kåte og sjalu familien min og ”avsettes” på hushjelpa. Nå holder du deg her på dette rommet, så får vi se hvordan det utvikler seg. Forsøker du å pusser jeg direktøren og kokka på deg. I verste fall slipper jeg gartneren løs. Kokka er jævlig nok

!”
Hva hadde jeg nå rota meg inn i, hva slags perverse folk hadde vi havna sammen med, jeg og Dagrun? Hadde jeg bare kunnet få kontakt med henne. Selvsagt slappa jeg av. Selv om det så ut som tilnærmet skrekkhistorie fra pocketbøkene, kunne jeg ikke tro at det var sant. Jeg var fristet til å snu og løpe min veg. Men det ble vel som å svikte Dagrun, og det ville jeg ikke, jeg var vel litt forelsket, trodde jeg.

Der satt jeg på loftet. Rommet var utstyrt med radio og den gangs sort/hvite fjernsyn. Jeg husker ennå det store mahognibrune kabinettet på fire føtter med fire knapper i fronten og en tilnærmet oval skjerm. Det stod også bortstuet en smalfilmfremviser og en eske med noen filmruller. I et skap hang en del klær. Kvinneklær i det stoffet vi kalte "plastikk”, Sort, dyp rød og burgunder. Et par lange svarte støvler til skrevs, truser og BH’er uten stoff i skritt og på vorter. I en skuff fantes diverse hjelpemidler. Det var slikt jeg aldri hadde sett før, bare hørt om. Løskuk som Klara hadde! Det var noen blader, til og med i fargebilder.

Blader som ikke sto i kioskhylla sammen med Coctail og Tyri-hans. Fy for et lesestoff. Klær som i skapet, dritt og bæsj og piss, og til med ei bikkje som knulla ei kjerring. Og hun danske (det måtte det vel være) som koste seg med galtens lange snurrebass. Jeg begynte faktisk å bli litt redd. Selvsagt skulle jeg ikke være redd Vibeke, -- henne kjente jeg jo godt? Men hun hadde truet meg, og det var jeg ikke vant til.

Fjernsynsapparatet, televisjonen, tok inn NRK og hadde også svenske-antenne. Oppe på apparatet låg det et apparat med en bryter som kunne vris i flere posisjoner. Da oppdaget jeg at det var et slags intern-TV i huset. Flere av romma i huset var faktisk TV-overvåka, og det tror jeg ikke det var så mange i huset som visste om. På forskjellige knapper fant jeg forskjellige rom i huset. Jeg hadde visst hørt at han der direktøren var en som gjorde det bra i TV-bransjen. Dette var avansert snacks for den blåøyde ungdommen fra fjorden. Og jeg trodde nok på at Vibeke ikke var helt klart over husets ”overvåkingssystem”.

Hadde hun visst det, hadde hun vel ikke sendt meg opp på dette rommet? Eller var det bevisst?

Et trykk på neste knapp og jeg fikk inn kjøkkenet. Vibeke og kokka var i full gang med tilberedningen av et større arrangement. Dagrun kom innom og sa fra et eller annet om hva hun skulle, og hun lurte visst kanskje på om det var hjelp å få. Det var ikke lyd på intern-TV’n så jeg hørte ikke hva de sa. Etter hvert som jeg ble svært opptatt av de forskjellige scenene som kom fram på de forskjellige knappene, begynte jeg å lure på om Vibeke hadde plassert meg på dette bortgjemte og støvete rommet i tredje etasje med hensikt. Det så ut til å være skjulte kameraer i flere av husets rom.

I et rom fant jeg gamla og gartneren. Gamla var gammel. Gartneren en skikkelig ungsau som jeg. Han var nok enda yngre. Og der skjedde det ting. Jeg kunne se at hun ba ham om å kjenne på brysta. Gamla var sikker direktørens mor eller tante eller noe slik. Hun så i hvert fall ikke ut til å slektes på Klara og Vibeke. Gamlemor knappet opp kjolen og blotta brysta. To lange skrukkete bryst med brune vorter, som spener. Klara var et bedre tilbud, men så var gamla minst 25 år eldre. Fysjh! tenkte jeg der jeg satt å så på. Gartnergutten fikk buksa ned over hoftene og en ganske liten, men spretten, rødblå en strutta rett til værs.

Gamla runka, gnukka og sutta på pikken. Gutten ble kommandert på rygg på gulvet. Resten av tekstilene forsvant og gamla satte seg på skrevs over gutten. Selv om dama kunne være over de 80, var det tydelig at knulleredskapen var i orden. Og det var gamla som sto på med knullinga. Jeg følte at jeg kunne høre hvordan det slafset og klasket der den skinnmagre gamle kjerringa var ute på dagens ridetur, med gartnergutten som hest. Den knoklete, skinnmagre og gamle hurpa jumpa opp og ned på ungdomskuken. Faktisk rant det fra fitta hennes, som fra det pulserende hullet på den brunstige fjordingsmerra hjemme i bygda, og brystene hang og slang og dingla som skinnfiller i takt med bevegelsene.

Og jeg fikk selvsagt en reaksjon i buksene, som vanlig. Til slutt så jeg at gutten la gamla over knærne, ytterst på fanget, mens kuken tittet opp imellom den gamles ene skinke og magen. Han hadde tydelig gjort det før, for nå risa han ”gamleskinnet” på rumpa med træle-hard neve helt til den slamsete var rødglødende og det silte vått og glinsende fra det gamle fitteskrævet. Med nyvunnet erfaring fikk jeg sympati og medfølelse for den unge gartnergutten, og vred om bryteren oppe på boksen.

Stort badekar av gammel sort. Dagrun strevde med å få gamlingen opp i karet. Gjennomvåt av svette og vann fikk hun endelig plassert gamlingen på ryggen i karet. Og opp av skummet stakk en lang og tynn kuk. Dagrun såpa inn og smårunka gamlingen, til det som jeg oppfattet som store protester. Til slutt ble Dagrun tydelig vis lei av tullet, og gikk ut av rommet og ropte på en annen. Hun trengte tydeligvis hjelp. Og inn kom gartnergutten som hadde lagt gamle mor til sengs for å sove middag. Jeg så at han og Dagrun snakket sammen, og tydelig vis hadde taklet slike situasjoner tidligere.

Dagrun forsvant ut av rommet og gartnergutten kledde av seg og jumpet opp i badekaret til gamlingen og tredde rauvholet ned på gamlingens lange, tynne og steinharde kuk. Da det plasket som verst i badekaret snudde jeg et hakk til på bryteren. Kokka var ferdig med middagen og var kommet inn på rommet sitt. Vrengte av seg klærne og gikk i dusjen. Kokka var ei lita snerten jente som jeg godt kunne tenkt meg. Lett i kroppen, små spenstige oppadstrebende bryster, og med rødt hår, som skrittet avslørte var ekte vare.

Dette fikk jeg bare ståkuk av, derfor slo jeg av apparatet og satte meg tilbake og forsøkte roe ned krabaten i buksene. Plutselig føyk døra opp, og inn kom ”direktør’n”.
”Hvem i helvete er du? Er du Vibekes elsker i skapet?”
Gubben var gal, og sjalu og trodde sikkert at jeg var en kar som Vibeke hadde gjemt bort til eget bruk. Han så veldig sjalu ut. Nå var’n ikke akkurat noen stor og sterk bølle å se til, så jeg ble ikke akkurat redd, men det er så rart med det, sjalu ektemenn er ikke å spøke med, og kanskje han hadde blitt fortalt at jeg hadde knulla samboeren hans når han ikke var til stede.

Den lille runde kallen, snau på hodet og rød i ansiktet, veldig opphissa, forlangte en forklaring. Og, hva gjorde en slik guttonge på loftet hans? Før jeg stotrende kom til å kunne forklare noe, braste Dagrun inn av døra.
”Petter, frua sa at du sat her og venta på meg! Unnskyld’ direktør’n ’ta her e’ kjærasten min heiman’ i frå? Han er komen på besøk.”
Dagrun berga meg, ikke for det at jeg trodde at jeg kunne få juling av direktøren, men det er så rart med det. Vibeke ble heldigvis også skyldfri, og slik ble det vel fred og ro i heimen oppe i åsen.
”Jasså er det kjæresten sier du? - Ja, ja hm-hmmm- hm.

Det var sannelig litt av en ”kar” det du Dagrun? Han er sannelig rene guttungen i forhold til deg. Ligger du me’n? Det var det jeg skjønte. Syntes du at han var bedre enn meg?”
Se det ja? Dagrun hadde sikkert måttet legge seg under direktøren. Ikke for det at jeg var sjalu? Det var jeg vel ikke? Aldri i hele mitt liv har noen kunne kalt meg for sjalu! Nei da. Sjalu? Ikke jeg i hvert fall? Den lille runde direktøren var i feministeste laget til meg. Homo! tenke jeg straks. Han er sjalu selv om han er mest homo.
”Vibeke kom’opp.

Jeg må ha hjelp,”ropte han ut gjennom døra.
Vibeke kom inn i rommet.
”Vibeke, se til å holde denne karen i ro, Dagrun knepp opp buksesmekken og ta den ut. Jeg vil se utstyret på kjæresten din fra landet.”
Vibeke holdt meg fast med et godt tak rundt nakken. Dagrun fortvilte, men gjorde som direktøren sa. Turde vel ikke annet. Hun åpnet smekken og tok ut junior som ikke var av det stiveste slaget.

”Det var litt av en pølse, Dagrun, du får stive opp den slappingen! Du, som har prøvet den før, vet vel hvordan det skal gjøres? Vibeke, Det var noe til redskap, en slik’en har du aldri sett før.” ”Nei, den var svær du! At jeg skulle få se en slik en noen gang”. Vibeke rødmet da hun så på meg. Det var vel best at direktøren ikke visste hva hun foretok seg på si.
”Hent spenolflaska!

Vibeke stakk ut på gangen og kom inn igjen med flaska. Direktøren trakk buksa ned over rumpa og spruta rauva mi fullt av spenol, og begynte å massere det inn. Det var ikke noe særlig godt, men etter hvert ble rumpehullet mykere og smidigere så han fikk inn et par fingre. Dagrun hadde gnidd kuken min så den sto rett ut under meg der jeg sto på knærne. Vibeke holdt hodet mitt fast i favnen sin med nesen min planta i skrittet, under kjolen. Jeg kjente det luktet fra fitta gjennom trusa hennes. Vibeke var tent nå. Direktøren ba Dagrun fjerne seg og tok et godt tak rundt kuken min og runket meg hardt.

Nå var det egenlig ikke så ekkelt lenger.
”Kom, sug meg!” ropte han.

Dagrun lystret og ålte seg under direktøren og puttet den lille stive pikken rett i munnen. Vibeke trakk trusa til side og flyttet litt på seg, slik at tunga mi kom rett på ”galatippen”. Her var det bare å sette i gang suginga. Direktøren sugde og slikket meg, så jeg kjente at snart skulle det gå for meg. Samtidig hadde han 2 fingre plantet i rumpa mi og masserte inngangen myk. Han skjønte at nå kom det til å gå for meg og kommanderte Dagrun til å overta det han holdt på med. Pikken hans smatt inn i det utvida rauvholet mitt, og jeg kjente han fyrte av salva si med en gang.

Dagrun gjorde det hun var beordret til og slukte spruten min da jeg fyrte av. Jeg beit meg fast i Vibeke og straks gikk det for henne også. Direktøren jumpa av baken min, kledde på seg i en fart og forlot rommet.
”Nå må jeg rekke et møte.”

Den karen kom jeg aldri mer i kontakt med.

Fortsættes HER

Glæder du dig til fortsættelsen - så tilmeld dig s nyhedsbrev, hvis du ikke allerede får det, så bliver du informeret straks der er nye noveller på websiden.