Hevnen er søt

Området hadde vært hjemsøkt av en av de innpåslitne, pent oppdressete dørselgerne. Nei, ingen navn. Men han solgte støvsugere. Unnskyld, han var bare en ”serviceperson” som ville opp-søke nye og gamle kunder når han likevel ”jobbet her i strøket”.  Men før han var ute av døren, hadde han skrevet kontrakt med gratis støvsugerposer det første året og med senere leveranser levert på døren. At han da også skiftet filter etc. etc., slik at gjenbesøkene pleide å bli dyre, ble det ikke snakket om.  Åsta ergret seg over at hennes gamle, ikke en gang halvt senile mormor var blitt lurt. Det var ikke det, støvsugeren var god nok. Eller at mormoren hadde vært fattig. Tvert imot, mormoren ble regnet både som velhavende og klok. Men selgeren var en bløffmaker like fullt. Hadde påberopt seg at han hadde godkjennelse fra vaktmester og styreleder på at han kunne selge. De var ikke blitt informert engang, før klagene kom. Åsta hadde overtatt leilighet, støvsuger, aksjer og bankbok da hun et par år senere ryktesveien hørte at samme selger var i farvannet.  Hun tenkte det kanskje var greit med en liten hevn. Åsta var oppfinnsom og en mester i planlegging. Hun sørget for å være ”syk” den dagen hun regnet med at det ble ”hennes” tur. Hun var bare iført morgenkåpe da hun åpnet. Selgeren lirte av seg hele introduksjonsritualet og Åsta lot ham da ”motvillig” komme inn for å se på hennes gamle støvsuger. Det var mormorens tre år gamle modell, så den feilte jo ikke så meget. Men jo da, det var jo den gamle modellen. Men en så grei dame skulle da sannelig unne seg den beste på markedet, den nye modellen Xyz99, og den kostet da virkelig ikke så meget etc. etc. Og bare tenk på hvor greit det var å slippe å huske type og modell når man skulle skaffe nye poser, bla, bla, bla.  Åsta ville gjerne tenke litt på det. Det var ikke like enkelt, selv-følgelig. Han var jo her i området bare denne dagen. Han hadde heller ikke tid til te eller kaffe da hun bød ham det. Kanskje noe annet fristet mer? kvitret hun og viste i et glimt noe av sin nakne kropp.  Det var jo beleilig nok ikke noe under den morgenkåpen. Den brukte Åsta ellers gjerne når hun ville forføre noen. Selgeren fattet et kanskje tilsiktet poeng da Åsta gikk inn på soverommet og krøp opp i den store sengen. Stakkars halvgamle, selvsikre mann, han kledde pent av seg i stuen og kom rett inn i soveværelset med strittende lem og ville inn under dynen. Åsta skrek opp og trykket på alarmknappen sin.  Fru Hansen over gangen var blitt informert om planene og kom styrtende inn med kosteskaft i hånden. Bokstavlig talt feide hun selgeren på dør. Klær og sko og ordreblokk ble liggende igjen i Åstas stue. Fru Hansen låste døren og de to damene falt nesten om i latter etter at Åsta hadde varslet alarmsentralen om at voldsforbryteren var blitt jaget på dør. Men kanskje de ville sørge for at han ble plukket opp. Mannen var i alle fall helt naken og kunne skremme noen andre. Åsta spiste et par sovetabletter, så hun ville være i ”sjabby” tilstand når unnsetningen kom. Selgeren ble bragt inn til politiet og kom med sin forklaring. Før han ble sluppet fri, dro de hjem til Åsta for å få hennes forklaring og evt. anmeldelse. Fru Hansen hadde stablet selgerens klær pent og sirlig opp på dørmatten. Ordreblokken lå på toppen. Åsta lukket opp for politiet, også nå i sin morgenkåpe, meget tekkeligere lukket.  Hun så virkelig syk og elendig ut og sa at hun ganske riktig hadde hatt besøk av en selger, som hun hadde bedt gå da hun var hjemme fordi hun var syk. Men hun hadde jo heldigvis fått trykket på alarmen før noe galt skjedde, så for hennes del måtte da den stakkers, sikkert utsultede mannen få gå fri.  Men han burde vel få en advarsel om at man ikke gikk inn til enslige damer.

Fru Hansen bekreftet at hun hadde hørt alarmen gå hos Åsta og hadde bare stormet over gangen for å ta tyven fatt. At det viste seg å være en seksualforbryter, hadde hun jo ikke drømt om.

Det skjedde ikke mer i saken og dørselgeren ble aldri mer sett i det nabolaget.  Om han bedrev andre hjemmebesøk fortelles ikke. Man kan sitte med tanker om at det ikke var helt uvanlig for ham å bli invitert til sengs hos kunder.  Og at han fortjente en smekk. Andre vil sikkert synes at Åsta skulle nytt ham først, før hun slo alarm.  

Hva ville mormoren gjort?