Henrik seminaristen

En gang i tiden het lærerskolene Seminarium og elevene var seminarister. Henrik hadde startet sin karriere med lærerskolen. Neppe alt han kunne kom derfra, men oppnavnet ”seminaristen” fikk han beholde. Kanskje like godt det som hans forrige.

Henrik hadde vært en staselig ung mann, ikke ulik den franske greven Henri som ble dansk prins under navnet Henrik. Etter at Henrik hadde sleivet med kjeften om en sommer ved danske-kysten og noen lekre damer der, ble han kort og godt kalt ”fitte-prinsen”.  Et gammelt uttrykk for menn som ikke holdt seg til en dame. I noen kretser kunne de nok ikke forstå at det navnet forsvant igjen. For var det noe Henrik ikke kunne unnvære var det villige kvinner. De fant han lett. Så kanskje det var sant at han hadde vært inne i danske fitter, dvs. i fisser eller kusser.

Han var egentlig sær. Men hvem var ikke det? Henrik var de korte forholds mann. Bortsett fra på hjemmefronten, dyrket han det nye og det ukjente.

Henrik var rundt tredve da han kom inn i konsulentbransjen. Firmaet var spesialister på opplæring av selgere og tjenesteleverandører. De arbeidet både innenfor bransjer og på tvers av dem; de prøvde også lære offentlig ansatte at deres ”kunder” og ”klienter” skulle behandles nettopp som det. Noen som betalte lønnen deres og skulle behandles deretter, med respekt og full oppmerksomhet.

Det var vanskeligere å få offentlige sjefer som hadde klatret i hierarkiene, å sende sine ansatte på kurs enn butikkeiere. De prøvde å få sine ansatte til å selge mer. Firmaet der Henrik havnet, hadde suksess. Det ryktes at staben kunne sine saker. Henrik kunne også sine og var ofte kursleder på seminarer. Ikke foreleste han så mye, men han fulgte opp der han så svakheter. Han pleide å holde innledningsforedraget som ga oversikt over hva han forventet og hva sjefen der hjemme forventet at dagene ville gi deltagerne.

Henriks spesialitet var ikke det med å avdekke behov og dekke dem. Mer det konkrete at en kunde fortjente full oppmerksomhet. Ikke servilitet men respekt; ikke pågåenhet men å lese av kundens holdning og mimikk når det var behov for hjelp. Det var slik han selv ubemerket grep inn når han så at noen på seminaret falt litt utenfor sosialt. Da var han der med full oppmerksomhet på den enkelte, nesten uansett tid på døgnet.

Som for eksempel en litt usikker kvinne som ikke deltok aktivt i gruppearbeider eller ikke ble en naturlig del rundt bordet. Helt riktig oppfattet, ofte ble kvinnen brakt i sikkerhet. Henrik både avdekket og dekket behov. Han skapte det aldri, i alle fall nesten aldri.

Om Henrik pulte eller knullet en slik kvinne, så gjorde han det vel for at hun skulle føle seg selvsikker etterpå. Vi behøver ikke tro at det var for at han selv skulle ha seg. Det var ikke nødvendig for ham. Det underlige var at Henrik stort sett hadde suksess med hva det nå enn var. Kvinner som han hadde tatt ”under sine vinger” ble engasjert i omgivelsene. Som oftest hadde de seksuelle gleder med andre, i alle fall siste natt på seminaret. Henrik klarte altså å få dem til å skjønne de små detaljene som utgjør forskjellen på fiasko og suksess.

Bare til orientering: Denne historien om Henriks små og litt større ”eventyr”, bygger på info fra en tidligere soussjef på det fjordhotellet firmaet oftest holdt sine seminarer og noen ansatte.

Henrik kunne nok holde sine spesielle aktiviteter skjult for oppdragsgivere og deltagere, men ikke for hotellets ledelse. De gjenkjente mønstre. Ikke at de hadde noen moralske skrupler i forbindelse med sine beste kunder, de bare så og de visste. Hotellet levde jo av seminarer utenfor ferietidene.

For noen deltagere er et seminars viktigste element det ekstra knullet med en annen deltager. Uforpliktende og nyttig sex. Noen vet det før de drar, at de skal finne en eller flere å ha seg med. For andre blir det en gledelig overraskelse at det kan være mer enn faglig program på seminarer.

For mange hoteller er visse typer utenomekteskapelige aktiviteter forskjellen på fiasko og suksess. Hoteller lever jo også av at mange vil ha gode samvær på deres værelser. Finnes det noe hotell i noe nordisk land hvor sengetøy er uten sæd og andre saftflekker? Hotellgjester har ikke lakenskrekk! Heller ikke de som er på seminarer, uansett kjønn!

Det var forresten normalt at Henrik etter at et tradisjonelt seminar fra søndag kveld til torsdag lunsj, ble en ekstra natt. Alltid noe etterarbeid.

Hotellet belastet aldri noen for middag og frokost da. Henrik var ved slike anledninger aldri alene. Hans gjest var sjelden en av de usikre kvinnene, snarere en av de selvsikreste fra starten av. Antagelig avtalt på forhånd! For Henrik var dette et frynsegode, helt og holdent privat. Hans arbeidsgiver ante kanskje noe, men Henrik forsømte ikke sitt arbeid på fredager. Heller ikke på fredager. Henrik gjorde jobben sin, så enkelt var det nok fra hans sjefers ståsted.

Henriks kone fikk en ferdig oppvarmet mann hjem til helgen, kåt, vill, yr og herlig. Litt sliten fredag kanskje, men neste natt fullklaff.  Cecilie visste selvsagt alt og nøt mannen sin når han kom, fortalte, demonstrerte hva og hvordan. Det hendte nok at demonstrasjonen krevde en dildo, for en gang i mellom var gjesten en mann. Kanskje ikke alltid Henriks førstevalg, men han hadde et par oppdragsgivere som — ja, kort og godt — krevde en gjentjeneste eller to. Og rumpa til Henrik var sikkert knullbar for å dekke behov.

Damer var nå likevel det vanlige, de ti-tolv gangene i året det var aktuelt. Kvinner i ”alle aldre”, stort sett over tredve og under seksti. Henrik hadde tidlig lært at modne kvinner var modigst, kunne mest og ville mest.

Det hendte hotellets ansatte hadde private veddemål om hvem Henriks gjest ville bli. Som regel hadde kvinnene rett. De tolket små signaler mye bedre enn mennene. Forresten var det jo nærmest en regel at en av dem bisto Henrik med diverse presserende detaljer natten før han skulle holde innlednings-foredraget sitt.

Henrik var som best når han kom nyknullet til frokost den morgenen.  Hotellets kvinner trakk lodd, ikke om å være den uheldige men den heldige som fikk en pulenatt med Henrik. Det visste hotellets ledelse også. Frynsegode for Henrik eller ansatt kvinne?

Det ble aldri betalt for slike gjensidige tjenester. Det var jo ren utveksling av naturalia. Henrik prøvde disse nettene antagelig ut det han håpet å få gjøre natt til fredag. På hotellet var det altså allment kjent hvilket repertoar som gjaldt det seminaret. For kvinnene sladret seg i mellom. De var nok gjennomgående yngre enn damene fra seminaret.

Det var en sann fryd å være oppvarter torsdagskvelden og vite at denne dama skulle bli sugd eller rumpepult eller .. eller ..  at denne dama ville nok få en overraskelse. Henrik hadde et par ganger villet ha en dobbel og han hadde arrangert det med servitrisene. Som surprise etter desserten inviterte han nemlig oppvarteren med på nachspiel på rommet sammen med gjesten sin. Avtalt allerede natt til mandag.

Det hadde vært underlig å ha sex med fremmed dame og kjent Henrik, underlig men morsomt. Selv for hotellansatte var det nytt og spennende. Godt gjesten skulle reise tidlig neste dag så man slapp å møte vedkommende igjen. En ting var å suge en gjest, noen annet å se gjesten i øyne dagene etter.

En gang lurte Henrik oppvarteren med å ha mannlig gjest, slik at hun fikk dobbelt dose. Oppfinnsom til tusen, Henrik. Alle regnet jo en mannlig gjest hos Henrik som homse. Henrik hadde invitert mannen med hjem til Cecilie også.  Med suksess, hadde han fortalt hotellets oppvartende kvinne ved neste seminar. Henrik takket for at hun hadde vist vennen hans hvordan en kvinne kunne tenke seg å ha to menn.

Hjørdis hadde nytt det. Hun hadde fått det akkurat sånn hun hadde sett det på hotellets pornofilmer. Alt etter eget valg. Nå visste hun at det gikk an. Nå visste de to mennene som jobbet på hotellkjøkkenet det også. De hadde vært mer enn villige til å prøve de også, med Hjørdis. En stille natt i uken etterpå.

Henrik og vennen hans var flinkere. Bedre. Henrik var bare skjønn. Ikke rart alle ville ha ham. Henrik viste alltid sånn respekt for kvinnen han delte seng med. Det føltes helt riktig å dele seng med ham. Ikke noe å fortelle kjærestene sine om. Det var alvor, men med Henrik var alt mye morsommere. Variert til tusen, alltid nye måter, ny vri. Klart, de var ”prøvekluter” men Hjørdis og de andre var enige om at utprøvning var godt. Riktignok var det vanskeligste å fortelle kjæresten at gjorde han det sånn, var det bedre. Måtte bare si at det hadde hun sett på film, kunne de prøve?

Selvfølgelig hadde Henrik også hatt sett slike filmer og kanskje lært av dem. Hotellet belastet aldri rommet hans for filmleie men soussjefen visste jo at Henrik så porno mange netter. Antagelig var han da alene på rommet. Skjønt kanskje ikke alltid. Noen har jo glede av å leke parallelt med film. Så langt gikk ikke det hotellets dyneløfting overfor gjester at de visste noe om akkurat det..

Enkelt uttrykt kunne Henriks aktiviteter beskrives slik: teknisk prøve natt til søndag, generalprøve natt til fredag og full grand galla forestilling hjemme med kona.

På andre hoteller har ansatte, for økonomikontrollens skyld, ført statistikker over antall lakener med flekker, fordelt på ukedager. Noen steder skiftes jo lakener når de er tilsølt, ellers bare hver annen eller tredje dag. Det er jo et spørsmål om kostnader holdt opp mot tilfredse gjester. Eller er det riktigere å kalle dem tilfredsstilte gjester?

I andre land er det nok vanligere enn hos oss at hotellansatte står til disposisjon for gjester, med arbeidsgivers velsignelse. Dette fjordhotellet hadde kanskje lært ute eller var det slik at det var Henrik som var initiativtaker til det meste? Hadde han solgt ideer om at gjestene hadde behov hotellansatte kunne dekke?

Hjørdis kunne fortelle litt om noen frynsete goder en av hennes mannlige kollegaer hadde hatt. Det var ikke seminargjester, men det hendte jo at eldre kvinnelige sommergjester trengte eskorte til rommet på sen kveldstid. Enslige kvinner, lett overstadige i baren, som ble fulgt og betryggende lagt i seng av bartenderen. Det var den offisielle versjonen. Den litt mer sannferdige var, at de ikke var særlig beruset, at de var i knullbar alder, og at de fikk følge opp i sengen mot standsmessig vederlag.

Bartenderen brukte begrepet ”frynsefitte”. Det var visst ikke bare fordi det var frynsegode.  Hans damer hadde oftest frynsete musematte. Sjelden damer uten tett hårvekst, noen virkelig med buskas. Kanskje det var det som tiltrakk ham?  Kort sagt; sex var ikke det de kvinnene fikk mest av andre steder.

Selv hadde hun hatt tilbud nok, hotellets gjester var vel normalkåte med trang og lyster. Siden hun hadde kjæreste, så nøyde hun seg nesten med de gangene hun var den heldige med Henrik.

Men – noen menn var jo veldig sjenerøse og en ukelønn skattefritt var nå ikke å forakte bare hun slapp naken kuk eller fysisk vold. Gjester som bare var interessert i et varmt mørkt hull var greie nok. Ikke mye utroskap overfor en kjæreste å være tømmesentral for to fulle punger. Den ved kuken og den i baklomma.

Hun hadde noen få gjengangere. I løpet av et år tjente hun mer på å tjene gjestene enn den vanlige lønnen. Hennes faste gjester, de som bodde regelmessig på hotellet, sto for det meste og det beste. Hun trodde nok andre kvinner hadde sine utvalgte gester.

Den aller første hadde spurt om hun serverte morgenritt, den gangen hun var stuepike og han ikke hadde stått opp til frokost. Hun var både sjokkert og overrasket men hadde sagt ja fordi hun skulle få godt betalt. Eneste gang på arbeidstid. Det var ikke slik at det ga mersmak, men var da helt OK egentlig. Godt faktisk å lære menns kropper og kjønn å kjenne. Henrik var absolutt toppen, så det helt fint å ligge med ham.

Neida, hun overnattet ikke hos noen gjest. Enten sene knull før hun dro hjem for dagen eller at hun bare skulle komme innom og vekke en gjest i dobbelt forstand; tidsnok til at han nådde frokost.

Supergjesten betalte tredobbelt om han fikk suge henne og en månedslønn om hun suget ham. Kuken hans var delikat nok, ivrig og gikk alltid for tidlig første gang. Med sug først var den perfekt til ett ritt, en riktig gentleman junior.  Klart en slik mann fikk full pakke. Penger til kistebunnen var greit å få. Han var ellers en eldre gentleman, sikkert for rik, kanskje ensom og fikk garantert for lite fitte til daglig. Kanskje enkemann.

Bortsett fra Henrik som var et ”fellesanliggende”, så diskuterte damene på hotellet aldri sine andre eventuelle ”eventyr” med gjester med andre. Det var bare bartenderen som var litt ”lauskjefta”, men han var jo mann og ikke tilregnelig sånn sett. Knullbar kuk hadde han, det visste de alle sammen. De hadde prøvd den ut, så klart. Fyren innbilte seg at det var han som hadde prøvd ut dem, men det var jo helt feil. Han var ikke en type noen av dem ville hatt som kjæreste.

Dette ble et langt sidesprang fra Henriks sidesprang. Eller var det? Soussjefen visste at Henrik også så filmer med homosex. Det hendte at barkeeperen ofte sluttet dagen sin hos Henrik under seminarer. Kanskje de bare så film sammen eller var det bare en drink eller to eller kanskje også noe annet på deling? Hverandre eller kanskje felles om en tredje person? Hotellet drev ikke med overvåking av gjester eller ansatte, bare kamera på swimmingpoolen for sikkerhets skyld. Privatliv har alle krav på å få ha i fred, i alle fall på dette hotellet.

I det hele tatt, Henrik var en lønnsom aktør for hotellet. En fin representant for en meget god kunde. Konsulentbransjen er mangfoldig og de dyktigste holdt mange kurser for mange mennesker. Hotellet satte pris på sine stående avtaler.

Noen påstår at trær ikke vokser inn i himmelen i motsetning til kuker. Men heller ikke de.

På et styremøte i en kjede ble det stilt spørsmål om det kunne stemme at det konsulentfirmaet de brukte i kursvirksomheten, etisk ikke var på topp. Et medlem ”hadde hørt” at seksuell tilnærming og intimitet under trusekanten hadde forekommet fra en kursansvarlig sist høst. Bare et rykte, selvsagt, men det var nå dette med røyk og ild. Ville kjedesjefen spørre seg litt for? Nei, selvsagt ikke voldtekt eller noe sånt, da hadde det rumlet mer. Men altså, kunne det stemme at sex ble blandet inn i seminarer, ledelsesstyrt?

Henrik måtte på teppet hos sin sjef. Han kunne ikke benekte at han hadde satt noen kursdeltagere i gang i årenes løp, også sist høst. Selvsagt bare i rent pedagogisk øyemed. Han hadde aldri forgrepet seg på noen, det hadde han ingen grunn til.

Sjefen visste like godt som Henrik at løpet var kjørt. Henrik kunne ikke brukes på hotellseminarer i årene etter.