Serien: Norske erotiske eventyr

Filminnspilling
Dette er en fortsættelse af Uventet besøk
(kan læses HER)

Filminnspillingen av en eventuell moderne form for gapestokk ble en suksess. Gapestokken var blitt utlånt fra Maihaugen, tillatt rigget opp i det store kjøpesenteret på en lørdag. Vektere var blitt hyret inn for å hindre at barn kom nær hendelsen. Det viste seg å være meget påkrevet. Offeret var blitt godt betalt, hadde fått titusen inn på konto mot å underskrive en erklæring om at han tok imot all sjikane han fysisk eller psykisk måtte bli påført under opptakene. Han hadde skrevet under på at filmerne personlig og deres firma var uten ansvar for noe som helst. Han hadde godtatt at han ble tagget på, berørt, befamlet. Hva gjør man ikke når man er pengelens og med anmeldelser flagrende rundt ørene for svindel og bedrag. Han hadde også skrevet under på at han fraskrev seg alle rettigheter, uansett bruk. Opptaket hadde fått masse omtale på forhånd og kjøpesenteret hadde større omsetning enn å noen annen lørdag det året. Det ble fremstilt som et forsøk på om samfunnet heller skulle henge ut en synder til offentlig bespottelse og så være ferdig med det, uten kostnader for samfunnet for oppbefaring i fengsel. For at han ikke skulle gjenkjennes, hadde skuespilleren fått gjennom at han skulle ha maske for ansiktet, han kunne heller ikke selv se hvem som spottet ham eller bokstavlig talt spyttet på ham. Dette var et forsøk for alle. Ingen visste resultatet. På en plakat var det skrevet en tekst: ”Jeg lever av å svindle kvinner”. Denne teksten fikk offeret ikke se, ikke vite om, ikke da. Antagelig hadde han allerede da skjønt at det var noe muffens og trukket seg i tide. Avtalen var at mannen skulle stå i gapestokken i fem timer. Det ble fem timer med sjikane og latter i praktfull blanding. Det stod oppslag om at personer som ikke ønsket å bli avslørt mens de eventuelt sjikanerte offeret kunne skifte til munkekutter inne i en av klesforretningene. Mange skiftet. I løpet av den første timen var offeret blitt strippet for det meste av klær, i løpet av den neste var han blitt naken. Det hadde vært enkelt å få av ham klærne. De var ikke hans egne men plagg som bare ble holdt sammen av borrelåser. Nettopp med den hensikt å se om noen ville ha ham naken, blottstilt for alle. Noen måtte mene at å spytte på en kledd person var lite til sjikane. Heldigvis var det varmt inne i kjøpesenteret, så offeret frøs ikke av mangel på klær. Antagelig frøs han inni seg av alle ukvemsordene. En tilfeldig passerende ”munk” sprayet ryggen hans. Å så lindrende det var. At det var en bedøvelse skjønte han ikke. Han merket derfor ikke at en annen brukte et merkehjul fra en systue og bokstavlig talt risset inn den samme teksten som på plakaten: ”Jeg lever av å svindle kvinner”. Ingen andre reagerte da. Ingen reagerte heller ikke da en eller annen skrev det samme med en tusj på ryggen. En spesiell tatoveringstusj som i tillegg til tagging også fylte opp alle merker rissehjulet hadde laget i huden hans. Kort sagt, offeret hadde fått en langtidsmerkning av ryggen. Andre tagget annet, så ingen visste hva han bar med seg som suvenir. Andre enn Gjertrud som risset og Helga som sørget for den indirekte tatoveringen. Det var Gjertrud som hadde fått sporet opp Jacob, hadde funnet ut hvor pengetrengt han var. Det var altså ingenting å hente hos ham. Men hevnen hadde ikke slike grenser. Gjertrud leide seg rom i byen han bodde i nå, ble kjent med ham og brukte gjerne kroppen sin til å få ham til å stole på henne. At han hadde gode stunder i henne, var en bagatell i forhold til den svir det skulle være for Helga og Gjertrud når oppdraget var fullført. Gjertrud skjønte hva det var som gjorde at Helga hadde likt ham, stolt på ham og nytt kuken hans. Hun vurderte ham som blant den beste tiendedelen av de kuker som hadde tømt seg i Gjertrud. Selv om hun kun lot ham hamre seg inn med kondom på og med hennes urtedrikk innvortes. Gjertrud sørget for at hun selv fikk alt hun kunne trekke ut av Jacob. Så hadde han erotiske gleder, så hadde sannelig Gjertrud også noen. Om det var erotisk glede Jacob følte da noen begynte å grafse med stellet hans er nok uvisst. En enkelt var modig og prøverunket lemmet hans. Det hadde vært lett, det drikkelse han hadde fått før seansen hadde innehold Gjertruds urter og en hånd på lemmet var det som tente det. Var det først stivt, ville det holde seg i timer. Stivt og tykt, en svulmende kølle, en pryd for de fleste menn. Det var hverken Helga eller Gjertrud som startet berøringen. De sto begge i bakgrunnen og frydet seg. Det var helt tydelig en kvinne i munkekutte som var den virkelig modige, den første. Det virket som hun hadde kjent igjen mannskroppen og visste hvem han var. Kanskje et annet svindeloffer. Hun hvisket i Jacobs øre. Uforskammetheter som bare han skulle høre? Helga fikk et innfall. Fikk skrevet en liten plakat og kjøpte en skål. Plakaten lød: Kukberøring 10 kroner. Gjertrud strøk over 10-tallet og skrev 20. Nå kom de på stripe, menn og kvinner om hverandre, stod faktisk i kø, tok på det strittende lemmet, prøvende for å kjenne om det var ekte. Helt uten blygsel eller tanke på at de ble filmet. Filmen viste etterpå så grov oppførsel at det var klart, denne type gapestokk var ikke egnet til at man kunne ta på forbryteren. Nå ble Jacob nærmest voldtatt, stykkevis og delt. To knisende ung-piker var de mest nærgående, de snakket høyt så alle fikk med seg at for en slik kuk ville de da gjerne svindles for 20 kroner. Til tross for manglende medvirkning fra Jacob, kom spruten plutselig da ungjentene var fremme for tredje gang. Etterpå fikk lemmet henge slapt og slimete, men ikke uberørt. Jacob hadde ikke våget å skrike ut, han hadde ikke råd til å unnvære honoraret som han hadde fått. Og visste ingen ting om hva som fikk folk til å legge penger i skålen. Han hørte sikkert det klirret. Etterpå viste det seg at det var over tusen kroner i mynt der. Snakk om tiggerskål. Selv Helga hadde helt åpenlyst vært fremme og tatt på den kuken som hun hadde hatt så mye glede av. Jo, den hadde vært god. Men Jacob stod dessverre ikke i stil med kuken sin. Bortsett fra der og da. Hun sa så høyt at Jacob måtte kjenne stemmen hennes at den kuken var da ikke verd mer enn en tier, definitivt ikke mer. Det var Gjertrud som hadde snakket om vennene som skulle filme og at de var på jakt etter en modig mann som tålte det meste – mot en saftig belønning. To tusen i timen for en femtimers lørdagsjobb. Anonymt. Skattefritt skulle de også ordne det.

Samtidig som han reiste til innspillingen, sørget Gjertrud fra å forsvinne fra byen hans. Spor hadde hun ikke etterlatt seg, hun hadde hett noe ganske annet der, på hybel hos en fjern slektning av Øystein. Eller var hun en elskerinne?  

Da Jacob eller restene av ham kom hjem fant han at ryggen verket. Han klarte ikke å dusje av seg skribleriene. Han trengte hjelp til å bli ren og søkte Gjertrud for å få hjelp og trøst. Han fant henne ikke, nei hun var flyttet samme dag. Han klaget sin nød til Gjertruds hybelvertinne og spurte om ikke hun kunne prøve å vaske ryggen hans ren. Damen fikk vekk det meste. Så mye at tatoveringen lyste. Hun rygget tilbake og spurte om det var sant det som stod, at han levde av å svindle kvinner? I så tilfelle forstod hun godt at hennes hybelboer hadde flyktet. Selv kunne Jacob ha seg ut med det samme og aldri vise seg for henne igjen. Øystein fikk referat og fortalte Gjertrud og Helga om hendelsen. Bilder fra innspillingen kom i lokalaviser, mange omtalte fenomenet gapestokk. Jacob henvendte seg til filmselskapet som sa at oppdragsgiveren hadde fått alt materialet. Selv hadde de jo kontrakt med Jacob om at han hadde stilt seg til rådighet, uten noe ansvar for hva tilskuere sa eller gjorde. De hadde sørget for at barn ikke fikk se og høre. Basta. Jacob måtte da gjerne gå til retten, om han trodde han hadde noe å fare med og noe å klage over.

Jacob visste alt for godt at han ikke kunne gå til politiet, han visste at han var anmeldt. Foreløpig henlagte saker etter bevisets stilling. Uansett ble det sikkert noen år uten dame, uten fitte på ham. Akkurat som Helga og Gjertrud hadde planlagt. De hørte eller så aldri mer til ham. Jacob reiste antagelig til et land, hvor ingen leste norsk.

Mange år senere kom saftige klipp på nettet.

Fortsættes HER