Debutåret 1970/1971
DEL 5: Nytårsaften – Kjæresten – Testen 1 – Testen fortsat

NYTTÅRSAFTEN HJEMME HOS KLARA
Utpå natta satt vi alle fire rundt kjøkkenbordet, splitter nakne, med Klara’s nykokte kaffe og en liten attåt som hun hadde slått opp i til oss.

“Nå, må vi sove, det er snart morgen.

Alle fikk plass i den romslige dobbeltsenga, og jeg lå ikke ytterst. Det verket og banket i den slappe pølsa mi. Men med full dekning av sengekameratenes hender sovna jeg. Neste dag, nyttårsaften, var det gedigen frokost. Bare jeg hadde funnet på å kle på meg, – og Karin som hadde tatt på et skjørt og ingen ting annet. Her var det skjære nudistleiren.

“Fortell Petter, hvordan du hadde det hjemme i jula, og hvorfor kom du så tidlig tilbake?”

Alle tre slukte fortellinga mi. Om “bedehusfrøa”, fru Mette og tvillingene. Om 4. dag jul i uthuset bak ungdomshuset. Høystålet, klokkeren og prostinnen.

“Den derre klokker’n skulle jeg hatt meg ei natt med,” repliserte Vibeke.
“Jasså, er jeg streng vertinne, sa du? Dukker hu’ derre Dagrun opp her i huset, skal’a JAGGU får se hvor streng jeg er,” lo Klara. ”Hu’ høres forresten jævla kåt og sexy ut. Er den derre kjerringa til broren din mer romfitta enn meg? Det var sikker godt det for henne Petter at du har en skikkelig storfittekuk. Og vi skjønner at du er blitt skikkelig fora med rellijon, mens du var borte. Men det gikk bra. Du var ikke akkurat noen munk da du kom hjem i natt.

Nå er alle godt forsynte. Kom dere inn i dusjen, vi skal vaske oss til helga. Du Karin må være gullendes rein, det kan ikke lukte kuk av deg når du kommer hjem til den derre sure kæll’n din utpå bygda.”

Klara organisert den store badedagen. Kuken sprengte på i buksene og bedre ble det ikke da jeg bukseløs løp etter de tre damen inn på det romslige badet.  Vibeke – stor rumpe som spratt i spenstig rytme mens hun løp gjennom entreen, de store, faste brystene som jumpa sidelengs under armene hennes, i takt med løpinga. Karins rumpe som skalv og vibrerte og noe som stakk ut mellom de tynne låra. Og Klara, med den fenomenale baken, spaserte nesten sidelengs inn gjennom baderomsdøra. Det gikk bra, hun trakk inn magen, slengte en hand rundt de digre brysta og pressa de bak og under armene, mens den andre handa tok et godt tak om skinkene for at de skulle passere dørkarmen uten skade. Nå ja, jeg overdriver vel en del, men det så nesten slik ut. Dusjen sildra og rant og ingen brukte såpe på seg selv. Innsåpinga fortsatte med avslått dusj. Til slutt så vi ut som vesener fra en annen klode.  Damene stilte seg opp med hendene på badekarkanten, side om side.  Tre innsåpte fitter gapte og sikla mot meg. Karin hadde plassert seg i midten. For et skue, for en trio! Jeg startet i midten. Innsåpet kuk og Karins ditto, nylig utblokkede fitte skapte ikke problemer denne gangen. “Lanoungen” gikk til bunns. 10 – 15 jukk og Karin gikk i fistel. Ut og direkte inn i fitta til høyre. Klara tok imot dyret. Karin lå på baderomsgulvet, i halvt i svime. Vibeke stilte seg bak meg og dyttet på. Jeg kjente den såpeglatte magen og brystene over ryggen, der det sterke midtpartiet hennes hjalp meg med knulling, og to sterke hender hele tida styrte kuken i tantas grotte. Klara skalv og rista. Brystet som jeg hadde i begge var som en fender. Det andre svingte vilt fram og tilbake.

(” – Scvuupph, scvuupph, klasch – Klasch”, Såpe!)

Finito Klara, og jeg befant meg på gulvet, liggende på ryggen med en vilt ridende Vibeke over meg. Alle fire var igjen i dusjen.

“Nå får vi se til å vaske Karin skikkelig, slik at hun kommer upletta hjem.”

Vaskinga foregikk med grov skrubb, og da Karin omsider satte seg inn i Folkevognbussen for å ta fatt på hjemveien, forlangte hun privatsjåfør.

“Dette klarer jeg ikke, jeg kjører rett på legevakta”

Vibeke forsvant stille opp i de øvre bydeler for å sove ut til nyttårssupeen med samboerdirektøren.

“Ha det, jævla knull’-folk. I kveld blir det ingen ting å få på direktøren. Jeg er tom!”

Klara og jeg sovna i dobbeltsenga, og letta bare så vidt det var av naboenes fyrverkeri ved midnatt.

To dager etter nyttår. To døgn med Klara natt og dag, jeg begynte å bli sliten og lei av vertinna. Jeg holdt simpelt hen på å få nok av Klaras kåte lyst til puling, når som helst og hvor som helst. I entreen, på do, på badet, på kjøkkenet. Opp med serken, truseløs, hendene på en stol, eller kjøkkenbenken, den digre baken lyste mot meg.

“Ta meg bag bakfra, din kåtbukk, Det er best bakfra. Ta meg nå!” kommanderte Klara.

Hun ville ikke høre på at jeg ikke klarte mer, for ungdommen tålte selvsagt ”litt knulling” i ny og ne. Knakende kjøkkenstol, med Klara på skrevs over meg, vendt mot meg, skjørtet som en pølse rundt midja og et bryst slengt ut av blusen, med adresse: min siklende og slikkende munn-.

“Ride, Ride Ranke la, la, lalala. – For en hest å ri på. Ride, Ride Ranke, la, la, lalala.”

Og den evinnelige banninga og skrytinga av utstyret. Vel ble jeg kåt, fikk ståkuk og pulte Klara, men jeg hadde allikevel Astrid, kjæresten fra høsten i tankene. Jeg begynte å få mere og mere lyst på noe yngre og finere. Nå måtte vel nordlendingen være kommet til byen igjen?  

KJÆRESTEN
På skolen var vi samlet fra hele landet. Vi var i alder fra 19 – 39. Jeg var yngst av alle. Vi var flest mannfolk, men noen få jenter var det da. De eldre og mer erfarne guttene sørget for at jentene var i vinden. Selv om selvsikkerheten steg i takt med Klaras leksjoner og “øvingstimer”, var jeg fortsatt gudsordet fra landet. Sønnen til klokkeren innerst i fjorden. En av jentene var nordfra og bare litt eldre enn meg. Astrid var det heilnorske navnet, men hun så faktisk svært sydlandsk ut. En arv etter strandet sjømann i fordums tid, kanskje? Hun hadde tett sydlandsk glatt sort hår, en nydelig veldreid figur og et flott utseende ellers. Hun var ikke overlegen og snakket med alle, også med beskjedne lille meg. På en klassefest, med inntak av diverse pils, engasjerte hun seg sterkt i å lære meg å danse vals. Hun var tydeligvis interessert. Jeg ble selvsagt stup’ forelsket og den kvelden fikk jeg følge henne hjem, selvsagt med Johanne som anstand.

Astrid og Johanne delte leilighet. Johanne var klassens eldste, en tjukk, fraskilt tidligere lærerinne fra oppi “dalom”, snart førti år gammel. Men Johanne var snill hun og hadde omsorg for alle. Hun var hele klassens mamma. Ut over høsten og førjulsvinteren ble Astrid og jeg regnet som et par av de andre. Vi var ofte ute på kino og jeg fikk alltid følge henne hjem etterpå. Men ved gateporten var det slutt. Takk for i kveld, ser deg i morgen. Jeg forsøkte hver gang å få bli med inn, men den gang ei. Var det p.g.a. Johanne? Jeg forsøkte å få henne inn på min hybel. Det var samme nø’a. Det ble mer og mer klining i mørke portrom og i parken ut over høsten og førjulsvinteren. Jeg kom innom BE-HÅ’n, og faktisk ned i buksa. Det var før strømpebuksene ble vanlige, så det var fritt fram. Men stadig å måtte greie seg med klissende våt fitte, bare ytterst på pekefingeren, var frustrerende. Prøvde jeg å presse handa hennes ned i buksa mi, var det som om hun brente seg. Jeg begynte å lure på om hun var redd for noe. Jeg reiste hjem til jul, frustrert, kåt og jævlig. Hadde jeg ikke hatt Klara å betro meg til og til å lette på det daglige trykket, vet jeg ikke hva jeg hadde foretatt meg den førjulsvinteren.              

Jeg ringte på. Johanne kom ut og åpnet.

“Nei, Astrid kjøm’kje før i overimorgo’, men berre kom inn du Petter, så ska’ e’ fjelge på kjelen”

Johanne levde opp til sitt rykte som hele klassens matmor. Og jeg befant meg straks inne i en trivelig stue, hvor jeg aldri hadde sluppet inn, der jeg ble servert nykokt kaffe og “kollega” – fattigmann. Det hadde jo vært jul. Alt fra begynnelsen av var det en avslappet og behagelig atmosfære. Etter hvert kom vi inn på forholdet mitt til Astrid.

“Du skjøna det Petter, Astrid har nok lyst på deg men ho tør ‘kje. Ho e’ rett og slett redd.” 

Johanne tester 1
Guttene på skolen hadde ymta frampå til Astrid og Johanne om at jeg var forferdelig diger en viss plass. Søren også! Nå demret det for meg. Etter at vi hadde spilt en fotballkamp mot klassen over oss, som vi tapte 0-7, hadde en eller annen replisert da vi kom ut av dusjen:

“Den karen der ær itte til og gjør’ folk me’, den ær tel og dræpa folk me’.”

Jeg så selvsagt at de fleste karene hadde mindre utstyr enn jeg, men jeg tenkte egentlig ikke over det, men ryktet hadde nok gått på skolen. Jeg husket diverse blikk og skjulte hentydninger om “King-Sitze”. Det verste var at alle jentene på skolen, helt opp til personalet hadde hørt ryktet. Og guttene smurte sikkert tjukt på. Fjæra som ble til hundre høner osv …… . Å, søren, var det kanskje derfor at kontordama og vaskekjerringene alltid hadde så god tid når vi treftes på to manns hand?      

“Ein liten’ein igjen frå julemiddagen, Petter!”

Johanne slo i en liten akevitt til oss begge. Selv om jeg den gang kunne styre min begeistring for brennevin, og i særdeleshet den krydra sorten, kjente jeg at den varmet godt i magen. Jeg ble etter hvert svært så fortrolig med Johanne, uten at hun fortalte så mye om seg selv.

“Eg skjønar ikkje at det er noko og vera så redd for? Det siste året har eg hatt mange damer, utan at nokon vart skada. Eg trur dei beint fram likte det.”

Jeg følte trang til skryte litt, drive litt egenreklame. Jeg hadde på følelsen at kanskje Johanne kunne være nøkkelen til Astrids port. Plutselig var jeg i gang med en hoppende fortelling om det som hadde skjedde meg den senere tid.

“Var de’ Klara Jensen du sa, ho kjenne e’ vel. Dei hadde hytta ved sida tå oss i fjellet. Ho va’ årsaka te at e’ vart skilde. Klara va’ eit troll, bergtok mann’ min sjølv om han fortalde at ho va’ så romsle’ at det hadde vore plass te’ fleire kara’ myllo føta’n henna, samtidig. Mann, henna’ va’ ein tusseladd og ikkje skjøna’ e’ at ho fekk noko betre tå mann’ min. Vel va’ med skilde, sa ho då takk og farvel og. Då’n kom og ville heim’att, takka e’ nei. Han va’kje mykje å samle på, du”

Skvetten som var igjen etter juleribba var visst ikke så liten i alle fall. Johanne hadde klart å slå i vår tredje dram.

“Du Petter, e’ ha’ ‘kje ei slik romsle’ ei. E’ er beint fram som ei jomfru. Feit’ er e’ men trong fitte har e’, berre så du veit de’. Klare’ du meg, er du sikkert ikkje for diger åt ho Astri’. Men du avskyr vel feite kjerringa’? Sjå kor feit eg er!” 

Her var det jaggu noe på gang igjen! Akevitten glødde i magen min. Jeg begynte å bli rusa, og ga snart blaffen i alt. Men, junior var ennå ikke slumret hen, tvert i mot. Johanne, reise seg opp fra sofaen og stilte seg foran meg, løfta opp kjolen og viste meg den hvite ”stormtrusa”. Tjukke feite, kvite lår, med valker, der strømpebanda stakk ut under trusestrikken og gravde seg inn i låra. Trusestrikken skar seg inn i midja, og minst tre, og særlig en bulende valke, nederst, som sprengte mot det hvite bomullsstoffet. Langt inn under denne skar stoffet seg inn i en formidabel sprekk, mens resten klynga seg tett inn til. Den trange strikken nederst skar seg inn i de tjukke feite låra.  På det området kom Klara til kort. Johanne var enorm!

“Bli’ du ‘kje kåt tå me’? E’ eg for feit åt de’? Tattan mine er så rare, ska’ du sjå?”

Johanne knepte opp blusen og vrengte brysta ut av BeHå’n. Lange, brede og flate hengebryst, uten vorter. Det så i stedet ut som om det var hull foran på brysta. Brysta hengte ned, men strutta over den feite magen. Johanne var ekstrem!

“Du, tykkje’ kanskje at underklea mine ikkje er sexy nok? De’ e’ dei hellan’kje, men stormtrusa er god no på vinters dag. Heldt blærekattar’n unna. De e’kje godt og pess’ når det svir som berre rakkar’n. E’ ser de’ e’ trongt i buksa di! Bia berre litt, så ska’ du få sjå noko anna. E’ trur du liker feita gamle kjerringa’ likevel, slik spreng de’ e’ i buksa di?” 

Johanne forsvant ut av stua og lot meg sitte igjen i sofaen med kjempespreng i buksa. Likte jeg “feite gamle kjerringer”. Det så virkelig slik ut. Klara tente meg uansett, og Johanne, som var virkelig feit, mye feitere enn Klara, hadde fått kuken min til å stå som en påle. Utseendet var vel ikke det viktigste? Samtalen, temaet, kontakten og fitta som lokket var vel det som skulle til. Fitte er fitte tenkte jeg, og det skader ikke om innpakninga er raus. Den blir ikke dårligere av det. Og voksne damer vet alltid hvordan de vil ha det, og skjønner hva jeg vil ha. Mens Johanne var ute, runka jeg utenpå buksene. Best ikke slippe den ut ennå. Jo mer den fikk presse i den trange buksa, jo større og stivere ble den når den først slapp til. Fy, så kåt jeg var! Men hva skulle skje nå? Og det spørsmålet fikk jeg snart svar på. Johanne kom inn igjen fra soverommet. Hun hadde skiftet til lang hvit badekåpe. Mørk lilla strømper, med de høyhælte skoene. Johanne var et enormt stykke flesk og badekåpa var trang og sprikte over alt.

“E’ ‘kje dessen underklea betre då Petter?

Johanne flerra opp badekåpa: Liten, mørk lilla og skinnende strømpeholder. Sorte nylonstrømper. BE-HÅ’n, hvis det lille utstyret kan kalles det, i samme stoff og farge, med brystene heist opp i, og det mest hengende og skvulpende utenfor. Hårtoppen var oppløst og håret hang ned mellom, og på begge sider av brystene, rødbrunt hår med lange grå og hvite striper. Strømpeholderen forsvant i flesket, båndene skar seg inn og låra pressa seg ut over strømpekanten. Ingen truse og under den nederste valken kunne jeg kanskje ha skimta fitta om jeg la meg på rygg på gulvet. Låra glinsa av fuktighet på innsida og klaska og gnissa mot hverandre. Johanne var et praktfullt skue. Hun fløt ut, – over alt. Det var rene oversvømmelsen.

“Johanne, du er fenomenal, det er så mykje av deg!”

Johanne stilte seg tett inn til meg, med et ben på hver side av lårene mine. Jeg førte handa inn under den kjempe magepølsa og fant en inngang med lite hår rundt, bare som et ukegammelt skjegg.

“Johanne, du er nesten hårlaus, og det luktar forferdeleg ramt av fitta di, mest som gammalost.”
“Petter, e’ har bestemt at no skal du testas. Orkar denne gamle dama si ”jomfrufitte” ditt sagnomsuste utstyr, e’ enno ‘kje har sett noko til, skal Astrid greie det og. Dette er ein test! Riv av meg unde’kleda no Petter. E’ va’ nylauga og raka te jul.” 

Jeg flerra av henne behå og strømpeholder, men lot strømper og sko være igjen. Johanne fløt ut over. Jeg veltet henne bakover på gulvet foran salongbordet, bendet de strømpekledte låra til side, skjøv den digre mavepølsa oppover og dukka inn i den gloheite, hårløse fitta. Varm, våt, feit og god. Det sikla og rant fra fitta, som gapte og spredte seg som en stor rose, blad på blad – det ene fullere av kjøtt enn andre -, straks hendene mine fikk presset fettvalkene til sides. Svettevåte feite lår klemte rundt hodet mitt, og jeg kjente strømpekanten mot øret. Det rant og luktet fra den nesten hårløse gryta. Jeg var sprengkåt og druknet meg i flesk og i duppe. Skjeggstubben rispa meg i ansiktet. Jeg lepja i meg av saftene og sugde de mørke brune, blodfylte leppene inn i munnen, en for en i mellom flere. Jeg hadde meg et herremåltid. Og til slutt desserten: Ikke akkurat av samme kaliber som Karins. Klitorisen fant jeg omsider mellom alt det andre og jeg sugde som på en smokk.  

Johanne hoppet og skaket. Det ristet, skalv og disset i det enorme flesket. Hendene mine var ferdige med utforskingen av det ”svarteste Afrika”, og vandret opp over “høye fjelle”. Jeg knadde og kløp og grafset, grafset og kløp. Jeg fylte hendene med kvinnfolk og slafset det jeg greide. Det var ingen brystvorter der. Der vortene skulle ha vært, fant jeg bare to hull. Vortene var innsunkne, borte vekk! Kjeften glapp fra måltidet og jeg kikket forbauset fram.

“Johanne, du har ikkje brystvorter. Kor har dei teke vegen?”
“De e’ da der, dei he’ trekt seg inn i sitt gode skinn. E’ har aldri hatt unga’ te’ å suge me’. Vorta he’ e’ aldri hatt bruk for.” 

Under meg lå Johanne med svett og blussende ansikt. Brystene var flate, men lange og brede. De bølget ned over valkene. Store mørke brune ringer rundt de innsunkne vortene, med ett og annet håret på. Forparten av brystene veltet ut over magepølsa som gjærdeig. Jeg fikk en ide:

“Dette fiksar vi Johanne, no set eg i gang sugepumpa”.
“Nei, ikkje slepp de’ du held på me’!”
“Det gjer eg!!”

Jeg kastet meg over brysta. Sugde på hullene, slikka rundt mens jeg klemte og grafsa i noe så mykt som jeg aldri hadde kjent. Jeg kopla inn full ”vakuumpumpe”. Det var det som skulle til. Først den ene, og så den andre brystvorta dukka fram. Like mørke som ringene rundt var de virkelig store. Da jeg tok begge brystene ved roten, pressa de sammen i nevene mine. og sugde begge vortene samtidig, gikk det for Johanne. Og det var ingen spøk. Det enormt feite kvinnfolket dissa og skalv. Hun bet seg i leppene og med hendene rev hun seg i året. Underlivet spratt opp og ned på gulvet som om ild var løs under rumpa. Johanne ulte som et dyr. Kuken min sto fortsatt stiv, innestengt i buksa. Jeg satte meg opp på gulvet.  

Johanne lå som i avmakt. De siste krampetrekninger viste at det var liv i henne. Jeg tok av meg skjorta og la meg over det feite brystet. Hun var varm, svettende våt, helt glødende, og enda rykket og vibrerte det i henne. Jeg slumra. Johanne begynte å dra seg til, glippa med øynene og så meg rett i ansiktet. Hun tok hendene rundt ansiktet mitt, dro meg oppover seg og kyssa meg. Ny-kåt stakk hun tunga inn i munnen min og roterte den mens hun sugde med en styrke som gjorde at jeg kjente det pirre i hele kroppen. Johanne slikka meg i øret og klødde meg i håret med skarpe negler. Hun slikket med tunga rundt halsen min og nedover brystkassa, så langt hun rakk, og oppførte seg som en kjælen katt.

“Korleis kjøm du på de’ Petter? Nokka slikt ha’ e aldri kjent i mitt liv. Ikkje meda’ e’ va gifte og hell’re ikkje etterpå med’ alle dei kavaleran’ e’ hadde. Brystvortene kom fram for første gongen. Men dette va’kje de’ vi sko’ testa. Det var utstyret ditt. E’ kjenne’ store sakje attom smekken.”  

Johanne velta meg over på ryggen, knepte opp smekken og vrengte av meg bukse og truse. Petter junior strutta rett til værs, verka, banka og pulserte etter fleskefitte. Johanne ble storøyd.

”Jøsses Petter. ha’ e’ tekje me’ vatt’n over hau?”

Hun akte seg over meg og satte seg foran junior med et godt tak rundt rota, vendt mot meg.

“Testen skal gjerast, – No braka’ det laust!”

Kuken min ble presset nedover, under feit magepølse og plassert med tuppen øverst i fitta. Tupp mot tupp. Lenge masserte Johanne seg ned over kuken min til den endelig ble presset enda lenger bakover og gled sakte inn i den feite rosa. Det var glødende varmt og vått og fryktelig trangt. Hun akte seg sakt mot meg og kuken gled videre innover i gryta. Plutselig var det stopp.

”Du e’ så diger Petter at e’ kan ‘kje meire. Ho snøre seg saman, enda så våt e’ e. Det e’ mest som e’ får hikste.”

Jeg kjente at Johanne hadde rett. Hun hadde fått en slags hikke i fitta. Krampetrekninger som forsøkte å kaste meg ut igjen.

“Får du hikke, hjelper det kanskje å skremme deg, men du er vel skremt nok allerede?”  

Jeg holdt nesten på å flire meg i hjel av det som skjedde.

“Svelg eit glas vatn medan du held for nasen, det kan hjelpe.” “Hjelp me’ Petter, slutt prata tull. Ta eit skikkeleg tak og dra me’ inn! Petter eg e’ så kåt!” ”Kven skulle tru at du Johanne var så GRA. Er du GRA nå Johanne?”

“E’ lika’ ‘kje ‘ta orde’, ikkje sei’ de’ meir! Sei KÅT!”

Johanne var faktisk prippen.  Jeg festet begge hendene rundt den feite baken. Nevene grep tak i to digre rumpeballer. Et skikkelig ”rauvaballtak”, som vi hjemme i fjorden uttrykte det, og rykket til. Staven gled inn en centimeter, en til, og passerte “hikkepunktet”. Jeg dro til igjen, og plutselig gikk junior til bunns. Den trange kanalen var dyp. Petter – lille – forsvant inn i hele sin lengde. Johanne jumpet opp og ned på staven. Det plasket og rant ut av fitta. Hårveksten i skrittet mitt ble klebrig. Det rant ned over pungen og fikk meg til å klø. Det rumla og tordna i Johannes indre.

“E’ feis ‘kje, du pumpa’ fittå mi så full av luft at ho prompa de’ ut att. Det skjer ofte slik me’ oss så’ aldri he’ hatt bonn.” 

Var det sykkelpumpe jeg hadde nå da? Skitt la gå! Jeg pumpa på. Johanne var i bevegelse. Det klaska, dissa, prompa og skalv. Det gikk for Johanne igjen, mye verre enn forrige gang. Jeg veltet henne bakover på rygg, uten at junior slapp ut av det glødende hullet. Johanne hadde ikke krefter igjen til å stritte imot. Med Mette og tvillingene bakerst på netthinna, startet jeg en gymnastisk øvelse som jeg aldri senere kunne gjøre om igjen. Ivrig og energisk knullet jeg Johanne, som etter noen apatiske øyeblikk møtte meg for fullt. Resonansen var kjempefin. Det rumla, det rista, det dissa og skalv. Kontrabass! Det nærmet seg utløsning. Jeg hadde lada opp til et kjempeskudd, rykka kuken ut av gloheit fitte og sendte den satsvise spruten, over mage, bryst og munn. Johanne slikket opp restene og var småforbannet for at jeg ikke hadde saluttert i hennes innerste.

“Din egoist, e’ villa kjent skottet inn i me’. No må me gå i dusjen, e’ må vaskast rein.”
“Ikkje ferdig enno Johanne, her kjem’n igjen” 

Lille-Petter hadde mer på lager. Blodåra på undersida pulserte fortsatt. Det som hadde skjedd var bare forretten. Jeg kastet meg over henne igjen, stakk ei pute under rumpa, fikk fitta i fokus og banket kuken til bunns. Hun ble nok litt ”skremt”, for denne gangen var det ikke antydning til hikke. Etter den første utløsningen var kuken like stiv og utholdende. Jeg jukka og svetten silte, med det fantastiske kvinnfolket under meg. Samtidig mens stemplet gikk, vrengte jeg av henne alle tekstiler. Den digre, hvite kroppen dirra og skalv. Jeg sendte sluttsatsen rett til bunns. Med tommelfingeren i rumpehullet kjente jeg hvordan det innerste igjen fikk “hikke”, hvordan det fløt over av safter. Johanne hadde fått det hun var ute etter. Jeg tror jeg besvimte. Vel var stundene med Klara spreke, men akkurat nå, dette tok kaka!

TESTEN FORTSATTE – OG JOHANNE FIKK HJELP, OG LOVTE Å GI HJELP
Vi var på badet. De hadde badekar av den digre gamle sorten med plass til en hel familie. Johanne tappa i glovarmt vann med masse badeskum og brøt meg opp i karet. Jeg ble vasket med grov klut over det hele og den lett hensovne kuken våkna til liv igjen. ”Litj’kar’n” duppet opp og ned i skummet og da Johanne entra karet, fløt det over. Johanne stilte seg over meg igjen, på knærne, med baksida mot meg, som lå på rygg i karet. Badekaret var breddfullt av vann, såpe og Johanne. Da hun strakte seg framover, grep tak i kortenden på karet og vrengte baken og fitta mot meg, tente jeg på nytt på det enorme kvinnfolket. Jeg grep tak i vaskekluten, gnikka den inn med såpe og dro i vei med skrubbinga. Jeg skurte og vaska til fitteleppene og den lille “humoristen” i det bakerste hullet skinte og strutta.

“Johanne, no har eg vaska deg utanpå, no må vi ha innvending reingjering.”

Ny såpe på kluten, og jeg vikla den rundt staven og pressa den mot rumpehullet. Med et godt tak i feite hofter gjorde jeg et rykk og pressa “den bandasjerte” helt til bunns. Johanne holdt på å drukne. Etter mye innsåping, skrubbing og derpå følgende avdusjing, slumra vi inn. Jeg druknet meg i Johanne. Med kuken mellom låra, en nyoppdaget brystvorte i munnviken og junior’s hode mellom damas tommel og pekefiner, tok søvnen meg, mens vannet sakte rant ut av badekaret.

“Søv du Petter? Ikkje sovne no Petter, du må hjelpe me’. Det e’ fleire viku’ sia jul. Du kjente stubben, no må e’ rakast igjen. Du må gjera det for meg. De’ e’ så mykje betre ha ein te’ gjer det.” 

Johanne sto’ på golvet foran badekaret med den ene foten på kanten. Fitterosa gliste mot meg med skjeggstubben sin. I den ene handa holdt hun barberhøvel og barberkost, i den andre barbersåpe og en skål med vann. Jeg lagde såpeskum og brukte den strie kosten iherdig. Til slutt skumma det rundt fitta. De store blodfylte leppene minte meg om fjelltopper som stakk opp av tåkehavet. Barberhøvelen hadde nytt blad og Johanne ble barbert etter alle kunstens regler, helt til en skinnende blank og nybarbert fitte lyste mot meg. Petter Junior var prektig. Jaggu hadde ikke barbering av fitte på feit kjerring fått den opp i ett hundre og ti igjen. Jeg brøyt Johanne rundt, bendet digre skinker til side og glattbarberte rauva. Etter barberinga spurte jeg etter etterbarberingsvannet.

“De’ bli ve ei rå’ me’ de’ gutten min, men først skal det rakast litt til.” 

Sittende på dolokket ble jeg først klippet med saks, så såpet inn og barbert. Plutselig var junior blitt fleinskalla. Kommersen nådde sitt høydepunkt da Johanne var ferdig med det meste og oppdaget at pungen min var noe raggete. Det ble full innsåping av restarealet, denne gang uten kost, men med en fenomenal fingerteknikk. Ved hjelp av pekefinger og tommel på den ene handa, strekte hun ut alle skrukkene, og så gled barberhøvelen under pungen. Millimeter for millimeter ble jeg befridd for enhver form for hårvekst, helt innerst til det bakerste hull.

“Mannfolk med hår i rauva e’ de’ verste e’ veit. Og denne krullen du he’ oppøve magen tek vi me’ de’ samme. Somme seie at karan’ skal ha hår på brøste’. De’ e’ bære tullprat. Tre hår og midtskill, bort ska’ dei. Løft arman gut!”

Der for håret under armene også, og jeg fryktet en stund for hårmanken med ”brylsveisen” på toppen, men den berget jeg som det eneste. Jeg hadde vel ikke vært så hårløs siden den natten jeg kom ut av klokkermadamens liv. Og så kom etterbarberingsvannet. Akevitten gjorde nytta. Dæven, som det svei! Johanne ble helt rebelsk da jeg tok en munnfull av stoffet, spruta det rundt og direkte inn i fitta. DA ble jeg regelrett voldtatt! De digre undersåttene sparka rett til himmels. Begge hender rundt kuken og rett inn i det desinfiserte hullet som en annen løskuk. Av frykt for at hun skulle rive hele utstyret av meg, kapitulerte jeg og lå der med kuken i et sugende, brennende fengsel, mens de to hårløse jukka, og det klaska og smalt.

”Du fe’ freiste att ein anna’ kvell’ når ho Astrid’ e’ komme heimatt, – e’ skal hjelpe te’. No dreg du heim at og knulla’ ho der Klaraludderet te’ ho’ kje klare meir. Ho fortene’ de’, ho som kvitta me’ tå me’ den slappe kæll’n min. – Viss du he’ nokke att å stille opp me’ då?” 

Johanne var et godt menneske som gjerne ville unne andre noe godt. Sjalu var hun i hvert fall ikke. Jeg ble ønsket til lykke med vertinna og attpå til lovet hjelp til å få Astrid til sengs. Sannelig var det lyse utsikter for vinteren.

Fortsættes HER