Debutåret 1970/1971
DEL 3: Pubertetssommer på 1960-tallet – Julefeiring 1 – Julefeiring 2

PUBERTETSSOMMEREN PÅ 1960-TALLET

Etter at jeg hadde oppdaget selvtilfredsstillelsen, gikk det ikke en dag uten at jeg runka kuk. Jeg var helt besatt, runka og runka – evig godt var det og en dag kom den endelige utløsningen, en sprut som jeg måtte tørke av magen min med lommetørkleet. Slett ikke så stor som den klokkeren hadde prestert, men gutten hold på å bli mann. Etter hvert som våren, sommeren og den varme årstiden kom over oss inne i fjorden, kunne jeg bli kåt hvor som helst og når som helst og måtte stikke meg bort for å ta meg en runk. Jeg kunne heller ikke frekventere utedassen uten å avslutte med å runke ut en sats. Jeg var eneste gutten i den lille bygda, i min alder. De andre var enten smågutter eller voksne gutter. Jeg hadde ikke jevnaldrende kamerater å dele mine nye erfaringer med. Jenter var det nesten ingen av, unntatt Mari og Dagrun som var konfirmerte året før. Etter min målestokk var de voksne.  

Jeg begynte å interessere meg for det som skjedde rundt meg. Jeg så ett eller annet som tente meg over alt. Og jeg utviklet meg til litt av en kikker. Jeg kunne kikke gjennom den glisne veggen fra høyet i fjøsen til utedoen og se at faren min, klokkeren, også tok seg en runk i ny og ned. I høystålet fant jeg mitt eget lille “kikkereir”, der jeg gjennom en glipe i panelveggen hadde fullt utsyn til 3-seter’n. Prostinnen kom ofte på besøk og jeg hadde flere gode runkestunder med hennes rumpe og sorte hårete trekant på netthinna. Livet på gården ellers begynte å interessere meg. Hanen som for over hønene. Merra som plutselig løfta halen, pissa og vrengte hoppefitta si ut og inn i en pulserende rytme. – I det hele tatt, – alt innenfor området forplantning interesserte meg. Jeg streifet rundt i skogen og marka og fant steder ved elva der jeg kunne bade og etterpå ligge i sola og runke meg kåt. 

En dag jeg lå og koste meg på et nyoppdaget sted, hørte jeg “jenteglam” i skogen. Jeg rasket med meg klærne og stakk i skjul i skogen. Hjertet hamret og banket. Mari og Dagrun var kommet til elva for å bade. Jeg hadde ikke godt av å se jentene kle av seg og springe ut i vannet. Mari, – lang og lys, slank med små oppadstrebende pupper og eplerumpe. Dagrun var mindre, fregnete, rødhåret, større, mye større, pupper, pærerumpe og stort sett fyldigere over det hele. Dusken, som jeg alltid fantaserte om å få lov til å se, var helt lys på Mari, mens Dagruns’ var mørkere, med rødt skjær i. Lekende ropte de og sprutet vann på hverandre. Jeg holdt på å dø av kåthet da de endelig kom opp igjen og la seg ved siden av hverandre til soltørking. Jeg tittet fram mellom buskene og runka febrilsk med kuken ut av den åpne gylfen. Bevegelsene mine gjorde vel at jeg ikke var helt usynlig. Mari måtte ha oppdaget meg, for brått var hun på bena, med Dagrun hakk i hel. Plutselig befant jeg meg på flukt gjennom skogen, med to illsinte, nakne jenter i hælene.

“Lurar du på oss din dritt-unge!, får vi tak i deg, skal vi vri tissen av deg, Dritt-unge!” 

Jeg løp ikke akkurat for livet, men tittet meg stadig bakover. Ikke for å se om ”fienden” halte innpå, men for å nyte synet. Dissende bryster, rumper og lår. Distrahert snublet jeg og ble liggende. Straks hadde jeg jentene over meg. Nå vanket det helt sikkert juling! Illsinte, rødhårete Dagrun, var den hissigste. Hun kastet seg over meg, banket og slo. Jeg hadde nok med å beskytte meg. Samtidig hadde jeg fått de to nakne kroppene helt innpå meg. Det tente meg igjen.

“Eg skal lære smågutar tjuv-kikke på vaksne kvinnfolk! Eg skal rive tissen av deg!”

Jeg var livredd og manet meg opp for å ta igjen. Før jeg klart å stikke av, satte Mari seg over knærne mine, mens Dagrun veltet seg over magen min.

“Ufordragelege kikke-gutongar straffar vi på tissen! Vi finn oss ikkje i det, berre gutongar i denne bygda, ikkje ein skikkeleg kar-kuk. – Ikkje sant Mari?” 

Dagrun rev opp gylfen min så knappene hagla.

“Vi set oss på smågutt-tissemenn til straff! Då vert småtissane kvelte! OG SÅ RÅTNAR DEI OPP!”

Junior spratt ut i det fri, stiv som en påle. Det ble stilt lenge.

“Du Dagrun, – denne karen set vi oss ikkje på”. “Sanneleg er han stor kar likevel, og for ein storing. Kanskje kan vi få i oss ein stor ein for ein gongs skuld.?”

“Hald opp Dagrun, vi set oss ikkje på denne. Eg trur ikkje eg tør.”

Mari var redd i stemmen. Dagrun mer tvilende, og pirket i kuken min med pekefingeren.

“Kom Dagrun, no rømer vi. Eg tør i alle fall ikkje. Den der karen vert for mykje for meg.” 

Og så lå jeg igjen alene. Drittjenter! Hvorfor skulle de stikke av, når de først hadde fått sjansen til å gi meg og seg selv sitt livs opplevelse? Jeg var overmodig. Fillejenter! Bedehusfitter! Hva i alle verden var de redde for? Jeg hadde etter hvert ved studier i klokkerens leksikon, funnet ut at det var noe som het forplantning. Var de kanskje redde for at det kunne bli unger av det? – Det var sikkert derfor de stakk av. Nå ja, så slapp jeg i hvert fall å tenke på den skamma. Opplevelsen brente seg inn i meg og ga meg mange gode runkestunder ut over sommeren. Da stakk ikke de to jentene av. Og jeg var nok kåtest på Dagrun. I den lille bygda måtte jeg selvsagt støte på jentene igjen. Jeg gjorde meg overlegen, men jeg så at de stakk hodene sammen og tisket og hvisket når jeg passerte. Jeg fortsatte min spionvirksomhet i høystålet. Utvalget aktører var ikke stort. Klokkermadamen var hjulbeint og tissa alltid luftig og strålende. Hun hadde mye og frodig hårvekst, og diverse “lepper” som stakk fram både her og der. Ofte gikk en nyslikket pekefinger ned mellom låra og jeg kunne høre hvordan det “slurpa” og “slafsa.”

“Slurp, Slaaffs, Slurrpp, slaffs”

Klokkeren dinglet og strålte, lettet lufta lydhørt og tok seg av og til en kjapp en. Det hendte at de kom på do samtidig, det var jo tross alt en treseter. Skikken var slik på landet den gangen. Den dagen jeg fikk se gamlingen pule gamla stående over dobenken, bakfra, skjønte jeg endelig hele poenget. Og det hendte vi fikk besøk fra byen. Prostinnen var en hyppig gjest og mors fisefine tanter og en kusine. Samme hvor fine de var, måtte de på utedassen, klosett var ennå ikke lagt inn i klokkergården. De hadde ikke noe annet valg. Et nytt kikkehull ble boret under dobenken, fra den tomme kalvebingen, og ga meg direkte innsyn til det forjettede land. Jeg studerte fitta på alle besøkende og i drømmene etterpå sammenlignet jeg. Ingen var like, noen var en tett strek, andre et gapende hull og hengende lepper. Men, frykten for å bli oppdaget, tiss og bæsj, og forskjellige dufter gjorde at jeg ganske snart plugga igjen hullet og beveget meg tilbake til høystålet og streiftog i skog og mark. Slik gikk den sommeren, og jeg ble svært rutinert i mitt selvpålagte håndarbeid. 

JULEFEIRING 1
Det var godt å komme hjem til mors kjøttgryter til jul. Hybelboer’n fikk seg alltids et måltid med vertinna titt og ofte, av den ene og den andre sorten, men gamle mors kokekunst var sterkt savnet.

“I år Petter, kjem begge brørne dine og familiane deira heim til jul, då vert det livleg her, med alle borneborna. Det er verkeleg mange år sidan sist.”

Det var tydelig at hun gledde seg. Det gjorde ikke jeg. Brødrene mine var mye eldre enn meg. En var sogneprest, den andre var statsautorisert revisor. Begge vel etablerte i hver sin lille bygdeby på Nord-Vestlandet. “Soknepresten” (tro hva han sokna etter) var en slesk fyr, med det indremisjonsgrevet, Audhild til kjerring. De var 15 år eldre enn meg, attpåklatten, og hadde to døtre i tenårene – jentunger. Skittviktige småfrø, som til overmål het Ruth og Rakhel. Og oppvokst i det svarteste bedehusmiljø innerst i den vestlandske fjord. Drittjenter, selv om de hadde knuppet seg og begynte å få former. Revisoren, var ett år yngre. På begynnelsen av 30-tallet. For noen år siden gift med en fraskilt direktør-/grossererfrue. 5 – 15 år eldre, avhengig av tid på døgnet og anvendt mengde kamuflasjemaling. Sognepresten Daniel, likte ikke det, skjønte jeg. Han var sikkert en av disse gnomene som ikke vidde fraskilte. Pål, revisoren, var ikke verst han. Selv om jeg utdannet meg for en mulig karriere i skattevesenet, var vi tross alt på bølgelengde. Som en slags framtidige faglige motstandere. Madammen var ikke så aller verst hun heller. – JEG var faktisk den eneste fra familien som hadde vært i bryllupet.

“Det er så langt å reise heilt opp til Sunnmøre —-“

Nå ja, det var ikke så langt for eldste broder som bodde i nabokommunen. Men det var ikke min sak.

Pål og Mette var barnløse. Enten var hun for gammel eller så var broren min litt for tafatt. De hadde tross alt hatt 4 år på seg. Eller kanskje de greide seg med Mettes tvillingdøtre fra første ekteskap. Som eneste gjesten fra Pål’s familie i bryllupet husket jeg godt Mettes tvillinger – Karianne og Marianne – to snørrete ufordragelige brudepiker, som la sin elsk på den nye onkelen. Det var brysomt å holde tvillingene fra livet, men det gikk. Nå overveide jeg alvorlig å reise tilbake til byen for å feire jul sammen med Klara. Fytte’rakker’n for en jul dette kom til å bli, trodde jeg. Med Klara kunne det blitt både ”lys og varme” som han Åge synger om.

Lille julaften ankom gjestene. Først kom pastor’n og “pastorskan” med ”bedehusfrøa” i baksetet på SKODA’n. Hakk i hæl kom MÆRSJ’n til revisoren med 3 “spreke” kvinnfolk i “bagasjen”. Dæven – brudepikene – hadde sannelig vokst seg til på 4 år, og Mette, mora hadde ikke blitt 4 år eldre, heller minst 4 år yngre. Jeg fikk ny respekt for min mellomste broder. Det var nok en kar som stelte bra med “damene” sine. Og som siste farkost kom prost Adolf von Nielsen af Pollen, (eller hva de nå var han het) i sin Volkswagen 1300, nedfrosset med dårlig sikt, og hans prostinne EVA, min gamle kjenning fra kikkehullet under forgagne somre. Klokkergarden var stor, med mange rom. Mor sa det var plass til alle, og bedehusfrøa, brudepikene og lille uskyldige meg ble plassert på kvisten i 3. etasje.

”(Dæsk … dø …, Nå reiser jeg hjem til Klara i byen. ”Lille-Petter” kommer ikke til å tåle sølibatet.)”

Men, det ble med tanken. Jeg måtte ikke skuffe gamle mor. Det fikk i hvert fall vente til ut i jula. Den kvelden unnskyldte jeg meg og gikk tidlig til sengs. Etter lang hjemreise og mas med alle gjestene, sovna jeg fort den kvelden. Grytidlig, før hanen, våknet jeg med den vanlige morgens spreng og stivelse, dro på meg det nødvendigste av klær, lista meg ned alle trappene, stakk føttene i et par tøfler, sprinta ned over den glatte gårdsplassen og smatt inn på utedoen. Var ikke innlagt lys der selvsagt, og jeg oppdaget at jeg med buksene rundt knærne holdt på å sette meg på et menneske.

“ER det deg Pål, jeg trodde du sov?” “Hmm, det er Petter.”

“Du er trengende du også? Der det er husrom er det hjerterom, sleng deg nedpå.”

Mette var tydeligvis ute i samme ærend som meg. Jeg rev lokket av det borteste ledige hullet og satte meg ned. Det var befriende.

“Den var det sannelig trøkk i Petter,” lød det fra min svigerinne i mørket, “Men, jeg synes du er lite selskapelig, sett deg på hullet nærmest meg, så får vi oss en prat og holder varmen.”

Med høstens nyvunne erfaring med det andre kjønn, var jeg ikke tungbedt og flyttet hull. Der satt vi ved siden av hverandre og jeg kjente varmen fra skinka hennes og fikk en skikkelig ståkuk.

“Jeg har lenge lurt på det Petter, om alle dere klokkergutta er like svære?, Daniel er det umulig å sjekke, men jeg skal nok få det til en gang. Men nå har jeg i hvert fall deg i min vold. Nå skal det foretas en skikkelig utstyrssjekk her.”

En myk hånd kom og tok rundt junior. Jeg ble runka. Og jeg ble sugd til det gikk som en foss for meg. Jeg tror hun fikk en skikkelig frokost der og da. Mens det pågikk hadde jeg pekefingeren min i et digert hull, kaliber større enn Klara’s. Rene kanonen. Så mørkt som det var, var det vanskelig å se noe, jeg fikk bare kjenne og nyte. Men etter hvert lysnet det litt etter litt. Med ett hadde jeg ryggen hennes mot meg. I mørket senka dyret seg ned på staven. Det slurpet og plasket. Klara var rene jomfrua til sammenligning. At den slanke fine dama var så romslig i fitta? Jeg gjorde nok jobben bra. Etter kort tid putta hun fingrene mine i munnen sin og bet til. Mens det gikk for henne som et lite jordskjelv, gnagde hun nesten kjøttet av tommelen min, – lyddemperen. Mette akte seg bakover mot meg, kuken spratt ut og jeg fikk meg en skikkelig damerunk. Det ble en skikkelig omgang tidlig på morgenen, i bekmørket, lite hadde jeg sett, men mye hadde jeg kjent.

JULEFEIRING 2
Fem minutter etter at Mette hadde forlatt utedoen, skulle jeg til å liste meg ut. Det rakk jeg ikke. Døra gikk opp. Inn kom bedehusfrøa. Ruth og Rakhel. Jeg prøvde å kremte for å fortelle at her var det opptatt.

“Ikkje prøve deg onkel. Vi har høyrt kva du og tante Mette har halde på med. No er det vår tur, gjer du ikkje som vi seier, sladrar vi til far og onkel – og – alle dei andre. Då vert det verst for tante og deg.” 

Der satt jeg målløs, utpult og frossen, på utedassen i klokkergården mellom to tenåringer, i mørket, i jentenes vold. De hadde bukta og begge endene som det heter. Jeg hadde ikke annet å gjøre enn å se hvordan dette utviklet seg. Ivrige tenåringsjenter håndterte kuk. To tunger slikket staven på hver side. Pungen ble eltet så det gjorde vondt. Nærmere voldtekt kunne jeg vel ikke komme. I mørket visste jeg ennå ikke hvem som var hvem. Hendene mine ble ført til to flotte deilige bollemus. Pekefingrene fant en fryktelig trang en, en veldig romslig en.

“Du skjønar onkel, at møydommen har vi fiksa for kvarandre, gulrot og banan går bra. Banan med kordong på er best.” “No skal vi ha oss eit skikkeleg nummer!”

“Nåde deg, vil du ikkje. Då sladrar vi. Ruth, eg vil ha han først.”

Rakhel jokka meg vilt, mens søsteren brukte hendene for å kjenne hvordan vi gjorde det.

“Herre min skapar, kor godt det er! No, no, nooooo!”
“No er det min tur onkel.”

Ruth hadde stilt seg med hendene mot den ene veggen, løfta skjørtet opp over baken, stormtrusa var vrengt ned over knærne. Det hadde etter hvert begynt å lysne litt ute, nå skimta jeg det meste. Rakhel kommanderte. Tok tak i kuken og førte den bort til Ruths smale sprekk. Med fingrene spredte hun leppene fra hverandre og plasserte tuppen rett i den trange inngangen.

“No er han der. Trykk på onkel! Trykk på, seier eg. Ruth skal kjenne han og!”

Det var forferdelig trangt. Jeg kom bare så vidt innom leppene med tuppen.

“Jauda, jauda, eg veit at ho Ruth er trong, men her skal du i skaparens namn få hjelp.”

Rakhel stilte seg bak meg og trykte på med hele kroppen. Med begge hendene hennes rundt kukrota og magen hennes trykkende og jukkende bak meg, ble jeg pressa ut og inn av det trange hullet. Ruths fitte hang rundt kuken min som … . Det var det verste jeg hadde kjent. Fitta hang fast og vrengte seg ut og inn i takt med meg.

“No Ruth kjenner du vel korleis det er å ha seg en skikkeleg kar. Kjenn kor eg trykkjer han inn og ut. No er det eg som pular deg med han onkel. Gjeng det for deg snart Ruth?”

Det gjorde det. Ruth rista og skalv. Rakhel bomma, Ruth satte seg ned på kne på gulvet og jeg spruta rett ut. Rakhel styrte spruten rett i veggen.

“Det seier eg deg onkel. Det blir verst for deg. Seier du noko om dette, og ikkje gjer som vi seier i hele jula, sladrar vi til far og onkel Pål.” 

Jeg hadde opplevd å bli voldtatt og var i jentenes vold hele jula og kanskje for all framtid. Slukøret listet jeg meg opp på kvisten, sår og jævlig, med sterke tanker om å rømme til byen og “kjære gamle, feite, gode Klara”. De første juledagene ble ett mareritt. Kåt var jeg og jentungene lot meg ikke i fred. Hvor jeg var, der var bedehusfrøa. Blinkende øyne og siklende, men gamle nok, småjentefitter.

“Berre pass deg onkel. Vi sladrar!” 

Jeg følte meg pressa og stressa. Et uskyldig besøk på rommet mitt for å høre Elvis på ”Combi’n”, endte oftest med knulling. Rakhel gikk an, men Ruth flådde kuken hver gang. Jeg var så sår at jeg ikke greide å gå eller sitte skikkelig. Mor spurte om jeg hadde falt på holka og slått meg. Selvsagt hadde jeg gjort det. Jeg fikk øyenkontakt med Mette disse dagene. Med blikk som fortalte at vi hadde prøvd noe sammen, sendte hun signaler om at hun kunne tenke seg en reprise. Men Ruth og Rakhel var alltid til stede og forlangte full oppmerksomhet. Jeg så at Mette oppfattet situasjonen og jeg kjente ofte foten hennes oppover leggen min under bordet. Det gjorde meg ikke mindre kåt.

4. JULEDAGS KVELD
Det sosiale livet i den lille bygda var ikke så svært. Men 4. juledag om kvelden var det tradisjonell fest på ungdomshuset. Årets eneste. Da kom det folk fra alle omliggende bygder. Mange tente fakler og tok seg fram på sparkstøtting, til fots eller på ski. De andre bygdene hadde sin julefest de andre kveldene i jula.

“Dans, drykk, hor” tordnet sokneprest Daniel – “Mine born skal ikkje delta i den syndens feiring i det forferdelege syndens hus.”

Pål ble bedt i bridgelag med gamle kamerater, så den som traska nedover i bygda sammen med tre sveisne damer, var meg. Mette, Marianne og Karianne var skikkelig oppstasa for å gå på ”lokalet” på julefest. Og her kom gutten med ”haremet”. Nå kom nok ungkarsgjengen i fjorden til å bli misunnelige? Dans var vel ikke det jeg var mest bevandret i, men damene oppvartet meg fra første stund og gikk sterkt inn for sin gjerning som læremestre. Jeg ble ført ut på gulvet etter tur av alle tre. Mette med erindringer om julaftens morgen på do, gnikka seg mot meg. Det var skummelt tett. Vid, og sid dresstrøye skjulte det meste av min tilstand. Jentene tok etter mora. Fy’te-rakker’n, her var det ikke greit å være mann, – og late som ingen ting. Damene kjente selvsagt min tilstand alle tre hvisket meg i øret – at “skulle vi ikke ta en tur ut, det er så varmt her”.

“Mamma er eit dass” Ho he’ slik lyst på de’ onkel-Petter, pitter-pill. – stort utstyr inni fjordå’ sa mamma te oss da ho kom inn att frå dass. Karianne og Marianne skal også smake.” 

Hva søren skulle jeg gjøre? Det verket som bare fy. Jeg kunne godt tenkt meg en “tur ut”, men hva ville de andre to si. Kanskje var de av den sjalu typen? Nei, jeg var standhaftig. Så spilte kveldens trio opp til damenes vals. Mine tre damer kjente ikke til fjordens tradisjon og ble for seine. Der sto Dagrun fra den varme sommerdagen i skogen for flere år siden, og plutselig befant jeg meg valsende omkring på gulvet med henne, mens “jentetrioen” så langt etter meg. Ikke for det, de kastet seg over Anton og resten av ungkarsklubben, som jeg hadde presentert dem for. De var en populær trio.

“God jul Petter” “Mmm – god jul ja.”

“No er det lenge sidan du har vore heime. Det er så trivelig og sjå deg att.”

Trivelig å se meg igjen, fra henne som hadde stukket hodet sammen med Mari og tisket og hvisket hver gang jeg passerte? Dagrun klynget seg tett inn til meg, og presset underlivet mot meg.

“Hugsar du den dagen i skogen Petter, då Mari og eg overraska deg medan du kikka på oss?” “Ja, eg gjer vel det?”

“Eg hadde slik lyst på den sværingen din, men Mari var alt for redd. No vil eg ha han, du vert med meg ut!”

Det var en udiskutabel ordre, og like etter befant vi oss nedenfor ungdomshuset, inne i vedskjulet som duftet av halvtørr bjerkeved, med utedassen på andre siden av den tynne panelveggen. Det var svinaktig kaldt. Pekefingeren var allerede i trusa på Dagrun og begge nevene hennes eltet kuken min til vanvidd. Jeg fant fram til brystene under BeHå’n og fant “en ung Klara”. Hun var rund, myk og deilig over det hele uten å være tjukk. I mørkret og kulda fråtset jeg i glovarmt jentekjøtt.

“Petter, kvifor turde eg ikkje dette den gongen i skogen.
“Sei det du, — Da hadde det kanskje vore annsleis for meg i dag.”

Dagrun var skikkelig heit! Hun var en gryende Klara. Da var det jeg oppdaga at de unge fine jentene en vakker dag blir de gamle feite kjerringene. Hun var såpass romslig i fitta at jeg fikk kuken inn uten alt for store problemer. Fitta glødde og silte. Jeg knulla Dagrun bakfra mot bjerkevedstabelen. Det gikk ikke mange minuttene før Dagrun gikk i taket, og bet nesten fingrene av meg for å dempe hylet idet en eller annen entra utedassen på andre siden av veggen. Førjulsvinterens erfaringer til tross, det gikk ikke for meg. 15 kalde grader hjalp vel heller ikke til.

“Petter, i januar kjem eg og til byen. Eg har fått meg huspost hjå ein direktør. Då kjem eg og vitjar deg. Eg vil ha meir av deg, og den store feite staven din. Kvar helst bur du? Har du ei forferdeleg streng vertinne, som ikkje likar at du tek med deg kvinnfolk inn på hybel’n. Er ho sjalu kanskje, vil ho ha deg for seg sjølv? Har ho lyst på deg kanskje, ligg du med ho kanskje? Kor gammel er ho? Korleis ser ho ut? Eg tenkjer nok at du pular ho til vanvit med den digre staven din, ikkje sant, både titt og ofte? Eg skjønar teikninga, men eg skal nok få dreisen på vertinna di og få meg eit stjerneknull i varmt hus.” 

Ja, her var det sannelig lyse utsikter for etterjulsvinteren. Men, adressa til Klaras residens fikk hun ikke av meg. Det skulle tatt seg ut om jeg kom dragendes inn med kvinnfolk. Vi hadde ikke vært borte fra festlokalet mer enn en halv times tid. Dagrun gikk rett hjem, og ingen kunne påstå at jeg hadde vært ute med dame.

Fortsættes HER