Bodil på vift

Bodils samvittighet ble litt frynset når hun fortsatte å nyte sin spreke og sprelske nye venn. Peder hadde de egenskapene hun likte best ved en mann; at han var kåt på henne og at han tilfredsstilte hennes vitale behov. Ja, altså, orgasmeutløsende nærhet i henne og med henne.

Og Peder ikke bare knullet som en gud, men Bodil følte hun ble tatt vare på som kvinne og menneske. Hun måtte tvinge seg til å tenke på japanfareren. Det ble vanskeligere og verre å skrive kjærlighetsbrev til samboeren. Tilslutt satte hun seg ned og skrev at det fantes altså en praktfull mann som nå gav henne det meste hun trengte av omsorg, les sex. Hun skrev ingenting om at Peder var en enkemann på over seksti.

Bodil skrev videre at hun slett ikke var sikker på om hun ville få like stor lyst på Jacob når han kom hjem. For Peder var altså en erfaren mann som kunne kunsten å elske. Men hvis nå Jacob sørget for å bli like fullbefaren der borte i Østen, slik at han kunne utkonkurrere Jacob, så skulle han få sjansen. Det var vel den mest direkte oppfordringen hun kunne gi til at Jacob måtte ha seg med noen som kunne lære ham opp til å bli en mesterknuller og kjærlig elsker. Det ville han sikkert få bruk for med noen annen også om det ikke ble Bodil som falt for ham på nytt. Om Jacob hadde seg, stod de mer på like fot.

Bodil kniste der hun fabulerte på papiret, det var nå bare mennene som hadde føtter av det spesielle slaget hun nå elsket som aldri før. Og Peder hadde fingrer og hender som visste vei til felles velbehag,

Ubevisst eller bevisst begynte Bodil å rydde sammen og pakke sammen alle Jacobs ting. Hun følte seg bedre til mote når hun ikke fikk daglige påminnelser av hans eksistens. Oppholdet i Japan var blitt forlenget flere ganger og Bodil følte rett ut at hun var sviktet. Etter hvert fantes det ingen samvittighetstanker. Hun gav seg hen til Peder, hun begynte å kreve av Peder. Begge deler gjorde godt i sjel og kropp.

Bodil besøkte ikke bare Peder i helgen, hun overnattet hos ham. Og – hun inviterte ham hjem, selv før Jacobs ting var borte. For å vise at det fantes en mann, men som hun ikke tok høytidelig lenger. Peder hadde vanskeligere enn hun trodde å akseptere at han hadde trengt seg inn i et forhold. Bodil klarte i løpet av dager og netter å overbevise ham om at Peder var her og Jacob et annet sted, også i tankene hennes. Helt overbevist ble han da han fikk lese en kopi av Bodils råd til Jacob, et pent brev om en kjærlighet og et forhold som Jacobs selvvalgte fravær hadde vraket.

Peder ble enda mer omsorgsfull, skapte enda finere orgasmer som gjorde at Bodil svevde på en sky nesten døgnet rundt. Selv på jobben skjønte de at noe skjedde med Bodil. Åsta som kjente henne best, visste jo alt. Bodil fikk en ny døgnrytme sammen med Peder. Jobben sentralt fordi den levde hun av. Men resten av døgnet og uken ble inndelt i sexøkter. Peder stilte opp og delte livet hennes slik hun aldri hadde trodd det var mulig. Og ærlig talt, dette var nytt for Peder også.

Behagelig rutine med miniknull før middag, mens maten ble forberedt og tilberedt. Enten de var på hans eller hennes kjøkken, Bodil stilte etter jobb alltid i skjørt uten noe under og Peder hadde skaffet seg spesielle innebukser som bare kunne kippes av. Bodil lot Peders lem fylle skjeden hennes med eller uten sprøyt. Noen ganger ble hun smurt med stekemargarin og tatt i rumpen, andre ganger hadde hun gått med ”kinderegget” sitt hele dagen og var så saftig våt at Peder bare skled inn. Det var noe helt eget nesten hver eneste dag sammen med sin elsker, det å kunne gå seksuelt tilfredsstilt til bords.

Det var bare himmelsk å komme sammen med en mann som kysset henne, tok på henne, lot henne kjæle og leke med kjønnet hans som det naturligste i verden, når som helst de var de to alene. Bodil kjente alle knopper stivne bare hun tenkte på Peder.

Neste sexomgang var oftest etter dagsrevyen. De var jo fortsatt iført lettvinte klær som egnet seg til kjæling. Noe de begge etter hvert ble eksperter i. De elsket i sofaen eller på stuegulvet. Noen ganger var de så kåte og lystne at de gikk til sengs allerede da og elsket til de sovnet.

I det minste elsket de alltid før midnatt. De skiftet om å ta initiativ, de varierte hvordan de elsket og fornyet seg hele tiden. Peder virket som han var blitt ti-femten år yngre, han var vitalere enn de fleste yngre hun hadde kjent. Og – det var viktigst, syntes Bodil: Peder visste hva han gjorde. Det var ikke alltid det gikk for ham, det var da måte på hva en mann kan produsere av safter og sæd. Men han var stiv og deilig fast. God å sutte på også, selv når lemmet var krympet inn og ballene slunkne.

De hadde alltid en klokke til å ringe tidlig, enten de var sammen eller ikke. Sov de i hver sin leilighet, hadde de telefonsex før de gikk i dusjen. Sov de sammen, vekket den første som våknet den andre med å suge kjønn. De likte å smake hverandre, begge syntes at det var en nydelig måte å bli vekket på, De var som sultne dyr, men elsket som mennesker i ytterste nød. De gikk sammen i dusjen så ofte de kunne. Det hadde visst Peder aldri gjort så lenge hans kone levde, hun hadde vært for blyg til nesten å ville ses naken. Det kunne ingen si at Bodil var.

Bodil elsket, Bodil følte seg elsket, Bodil ble elsket og hun var elsket. Verden var vidunderlig.

Bodil begynte plutselig og uforutsett å ønske seg barn med Peder. Av hensyn til ham kunne hun ikke bare slutte med piller og ta hva som kom. Hun spurte Peder om han hadde mot til å bli far. Jo, han hadde mot om hun hadde krefter. Peder ble synlig rørt og glad. Han sa at Bodil ikke behøvde å varsle ham før hun var blitt gravid. Han var så mye eldre enn henne at dette ville være en større del av hennes liv enn av hans. Skjønt av resten av deres liv var det vel likevel mer av hans. Og bare, så hun visste det, han gledet seg allerede. Til en gravid Bodil, til et barn som han gjerne ville påta seg farskap til. Å få være far til et barn en dame som Bodil ville bære på og føde, var et privilegium for ham. Og spesielt; han var lykkelig bare fordi Bodil hadde tenkt tanken på å få barn med ham.

Bodil følte seg nesten ”tatt på sengen” av Peders glede. Det ble hun selvfølgelig også. De hadde herlige, gode stunder sammen, like ofte som før, men kanskje inderligere og ømmere. Bodil sluttet med piller, de sluttet ikke å elske.

Bodil skrev et nytt brev til Japan hvor hun avskrev forholdet med Jacob helt, fordi hun nå arbeidet med å få barn sammen med den fantastiske elskeren hun hadde fått. Og som hun nå virkelig elsket i tillegg til å elske med ham. Hun fortalte at hun hadde pakket ned alt som var Jacobs. Og at hennes følelser for ham var pakket ned sammen med gjenstander etc.

Hun skrev det ikke, men satt en søndag ettermiddag og reflekterte over sitt seksualliv. Nå var det slutt med alle slags tilfeldigheter, hun hadde rast fra seg, kanskje. Nå var det bare fremtiden som talte. Peder hadde nok penger i banken til at hun kunne la være å arbeide, om det var det, det stod på.

Spørsmålet ingen av dem hadde tatt opp, men som nå dukket opp i Bodils tanker; skulle de være samboere eller bli gift?

Ukene gikk, Bodil svevde fortsatt i skyene. Og var plutselig med barn. Det var ingen engel som kom med noen bebudelse, det var et barn avlet i glede og kjærlighet. Hun fortalte Peder det straks prøven var klar. Han falt på kne og spurte, antagelig vel gjennom-tenkt, om hun ville bli hans ekteviete hustru eller fortsatt leve som nå.

Bodil hvisket, antagelig like vel forberedt et ”ja, takk, gjerne.”